Peanøttbonden som ble president og fredsdiplomat

Jimmy Carter har ironisk nok vunnet større ry som tidligere president enn da han styrte USA fra Det hvite hus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forskere har sporet James Earl Carters slekt tilbake til britisk adel. Men da gutten kom til verden 1. oktober 1924, drev faren hans en beskjeden peanøttfarm i Georgia. Den vordende presidenten måtte tidlig ta sin del av det tunge arbeidet. Samtidig klarte han å få gode karakterer på skolen, og endte etter hvert opp med tjeneste i marinen og studier i atomfysikk ved Union College.

I 1953 vendte Carter tilbake til farmen i Georgia fordi faren døde av kreft. Ti år seinere ble han medlem av Senatet i delstaten, hvor han tjente fram til 1967. Fra 1971 til 1975 var han guvernør.

Carter ble USAs 39. president i 1977 med slagordet «Stol på meg!».

Amerikanerne var fremdeles preget av Watergate-skandalen, og lot seg overbevise av den kristne gårdbrukeren fra sørstatene. Han siterte fra Bibelen i innsettelsestalen sin, gikk deretter til fots fra Capitol Hill til Det hvite hus, og brukte sin første ordentlige dag som president til å benåde alle som sneik seg unna militærtjeneste i Vietnam.

Motgang

Carter appellerte på mange måter til den jevne borger. Han brukte olabukser på jobb i det ovale kontor, lyttet til Bob Dylan, og hadde et nært og varmt forhold til kona Rosalynn og deres fire barn.

I 1978 sto han bak en enorm diplomatisk triumf: Fredsavtalen mellom Israel og Egypt, forhandlet fram på landstedet Camp David.

Men populariteten var allerede på nedadgående kurs. Oljekrisa forårsaket inflasjon og arbeidsledighet, og i 1979 kom spikeren i kista: Gisselkrisa i Iran.

Ei gruppe Khomeini-tilhengere stormet USAs ambassade i Teheran og tok 66 amerikanere til fange.

Carter holdt krisemøter i Det hvite hus - og virket nærmest sjøl som et gissel. Redningsaksjonen, kalt «Desert One», endte med at helikoptrene havnet i sandstorm og krasjet på grunn av dårlig sikt. Ronald Reagan fikk en lett valgkamp. Jimmy Carter ble den første sittende presidenten i USA som etter 1932 tapte et forsøk på gjenvalg. Og for å toppe det hele: Gislene i Teheran ble løslatt samme dag som Reagan ble innsatt, 20. januar 1981.

Fredsmekler

Men Carter ga seg ikke. Gjennom Carter-senteret i Atlanta har han blant annet meklet på Haiti, overtalt den tidligere nordkoreanske diktatoren Kim Il Sung til å åpne for samtaler med Sør-Korea, og hjulpet til med å etablere våpenhvile i Bosnia. Tidligere i år dro han på historisk visitt til Cuba. Han har også engasjert seg i helse- og utviklingsprogrammer.

- Dessuten nyter han en usedvanlig høy status i Latin- og Sør-Amerika. Ikke minst fordi han ga Panamakanalen tilbake til Panama, forteller Peter Wallensteen.

Han er fredsforsker tilknyttet Uppsala Universitet i Sverige, samt medlem av et internasjonalt forskernettverk som årlig møter Carter for å kartlegge hvilke konflikter ekspresidenten kan engasjere seg i.

- Han er en unik person som har gjort en unik innsats. Jeg opplever ham som rolig, lyttende, vitebegjærlig og kunnskapsrik. Han er et enkelt menneske, langt fra pompøs, sier Wallensteen til Dagbladet.