Eirik Junge Eliassen og Gudmund Gulljord radbrekker klassikere på løpende bånd, mens folket jubler og ler.
- Hvorfor skal folk gå på teater om de ikke kan le? spør amatørene, og påberoper seg selveste Shakespeare som sannhetsvitne.
- Når folk flirer som mest, da er det tid for alvor. Da kan du sette inn det ettertenksomme støtet, mener Gudmund Gulljord (24).
Et steinkast fra Hålogaland Teaters (HT) lokaler forfører de publikum i sin provoserende omgang med verdenslitteraturens klassikere - som «Hamlet», «Romeo og Julie», og nå sist: «Peer Gynt».
Ærverdige HT kan som oftest bare drømme om en liknende respons, dersom ikke Arthur Arntzen står på scenen.
- Kultureliten klager over at ungdommen mangler dannelse. Men institusjonsteatrene fortsetter å spille «Peer Gynt» og andre klassikere på sitt samme, dannede riksmål. Språket er identisk med det Ibsen brukte for hundre år siden. Er det rart vi ikke skjønner noe, at tilskuerne føler seg dumme? Nei, Peer må vises fram som dranker, notorisk løgner, en mann som gjorde høyst unevnelige ting med sine kvinner, gjerne i et badekar, flirer Eliassen.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
