Peer Gynt som kåt nordlending

TROMSØ (Dagbladet): Rødbrusteatrets nordnorske Peer Gynt bestiger bruden i et nedslitt badekar. Frifantene er for tida landsdelens mest bejublede skuespillere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Eirik Junge Eliassen og Gudmund Gulljord radbrekker klassikere på løpende bånd, mens folket jubler og ler.

- Hvorfor skal folk gå på teater om de ikke kan le? spør amatørene, og påberoper seg selveste Shakespeare som sannhetsvitne.

- Når folk flirer som mest, da er det tid for alvor. Da kan du sette inn det ettertenksomme støtet, mener Gudmund Gulljord (24).

Et steinkast fra Hålogaland Teaters (HT) lokaler forfører de publikum i sin provoserende omgang med verdenslitteraturens klassikere - som «Hamlet», «Romeo og Julie», og nå sist: «Peer Gynt».

Ærverdige HT kan som oftest bare drømme om en liknende respons, dersom ikke Arthur Arntzen står på scenen.

- Kultureliten klager over at ungdommen mangler dannelse. Men institusjonsteatrene fortsetter å spille «Peer Gynt» og andre klassikere på sitt samme, dannede riksmål. Språket er identisk med det Ibsen brukte for hundre år siden. Er det rart vi ikke skjønner noe, at tilskuerne føler seg dumme? Nei, Peer må vises fram som dranker, notorisk løgner, en mann som gjorde høyst unevnelige ting med sine kvinner, gjerne i et badekar, flirer Eliassen.

Han er hjemme i Tromsø på sommerferie. Sammen med kompisen snekret han sammen en ellevill «Peer Gynt» - i nordnorsk språkdrakt.

De tok publikum og kresne kritikere med storm, også under Festspillene i Nord-Norge.

Slakter eliten

- Det massive jubelropet forvirrer oss. At vi får større respons enn HT burde faktisk bekymre de som driver profesjonelt teater. Kanskje har det noe å gjøre med at Nord-Norge først og fremst har en revy- og fortellertradisjon? Jeg mener, helt alvorlig, at vi ikke kunne gjort dette om vi hadde standardbakgrunn fra Teaterhøgskolen, sier Eliassen, som nylig takket nei til et filmtilbud fra en kjent norsk regissør.

- Uten teaterskole er sjansen for å slå gjennom nesten lik null i dette landet. Men jeg føler meg ikke moden for berømmelse ennå.

- Norsk teater klarer sjelden å formidle noe viktig til det breie lag av folket. Det som foregår på scenen blir pretensiøst, kryptisk, kjedelig og utilgjengelig. Jeg har drevet med teater siden jeg var en neve stor. Likevel føler jeg meg ofte rent ut sagt dum når jeg ser en forestilling, sier han.

Eliassen mener teateret må fornyes.

- Vi må begynne å kommunisere med vanlige 90-talls-mennesker. Vi kan ikke være fornøyde med at gjengangerne på Nationaltheatret rusler tankefulle hjem en gang i måneden, sier Eliassen.

Don Juan

2. august gir de seg i kast med Molières «Don Juan». De føler forventningspresset, og sjølsagt stiller de med sin egen tolkning av hvem kvinnebedåreren er.

Drømmen deres? Det er å sette opp musicalen «Jesus Christ Superstar» i Tromsø Domkirke, neste sommer.

De forventer et helsikes bråk med menighetsrådet, men det er forsøket verdt: Snart sendes brevet til biskop Steinholt.

MODERNE PEER: Rødbrusteatrets Peer Gynt (Eirik Eliassen) er vill og gal. Akten med bruden (Gudmund Gulljord) finner sted i et badekar.