(Dagbladet): 17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet voldtatt og drept i bare noen hundre meter fra sitt hjem på Karmøy, 6. mai 1995. Etter en lang og krevende etterforskning ble Birgittes fetter dømt for drapet, før han ble frifunnet for skyldspørsmålet i lagmannsretten.
En av norgeshistoriens mest omtalte og betente drapssaker står fortsatt uten gjerningsmann, 20 år etter.
Nå har Gyldendal-redaktør, og tildigere journalist Bjørn Olav Jahr gått opp sporene i Tengs-saken. Han hevder å ha funnet manipulasjon av bevis og graverende etterforskningsfeil.
Og: Han trekker fram en alternativ gjerningsmann, som etter Jahrs oppfatning aldri ble sjekket ut av saken.
- Løy i avhør Mannen Jahr retter mistanken mot, er dømt flere ganger for seksuell og voldelig adferd i perioden rundt drapet på Birgitte Tengs. Ifølge boka var også lokalkjent i området, noe politiet antok at en gjerningsmann måtte være. Han har ifølge Jahr forklart seg uklart og uriktig i politiavhør om sin kjennskap til området der Tengs ble drept.
Fakta: Birgitte Tengs-saken
• 17 år gamle Birgitte Tengs ble funnet voldtatt og drept noen få hundre meter fra hennes hjem ved Skår i Koppervik på Karmøy, 6. mai 1995.• Saken førte til en av norgeshistoriens mest intense og omfattende etterforskninger.
• Etterforskningen satte seg fast i et mulig blindspor da hårprøver funnet på drapsofferet ble antatt å tilhøre gjerningsmannen. Politiet lette derfor lenge etter en mistenkt med lyst, langt hår.
• Halvannet år etter drapet, i oktober 1996, slo utenlandske eksperter fast at de lange lyse hårene likevel kunne stamme fra Birgitte Tengs.
• Først i februar 1997, 21 måneder etter drapet, ble en mistenkt pågrepet i saken. Mannen som ble pågrepet var Birgittes da 19 år gamle fetter.
• Fetteren nektet først enhvær befatning med drapet, men etter omfattende og intense avhør, tilstå han drapet i mars 1997.
• Senere trakk Birgittes fetter tilståelsen tilbake. Da han 20. oktober 1997 satt tiltalt for drap og voldtekt i Karmsund Herredsrett, erklærte han seg ikke skyldig.
• I herredsretten ble fetteren dømt til 14 års fengsel for drapet, samt oppreising med 100.000 kroner til Birgitte Tengs foreldre.
• I Gulating lagmannsrett svarte juryen nei på spørsmålet om fetteren var skyldig i drapet. De juridiske dommerne besluttet imidlertid at erstatningen skulle bli stående, fordi de mente det var sannsynlighetsovervekt for at fetteren hadde begått drapet.
• Fetteren har siden kjempet for å få erstatningskravet opphevet, uten hell.
• Saken er 20 år etter, fortsatt en av de uløste drapssakene i Norge.
Jahr har ikke selv konfrontert mannen med påstandene. Han navngis heller ikke i boken.
Han har aldri hatt status som noe annet enn vitne i saken, men var ifølge Jahr en av 13 menn som av politiet ble klassifisert som «enere», folk uten alibi som hadde spesiell interesse for politiet i saken.
Dagbladet kjenner mannens identitet, og har gjentatte ganger forsøkt å få tak i ham på hans registrerte telefonnummer, uten hell.
Ifølge advokat John Christian Elden, som bistår Tengs familie, har mannens navn vært oppe også tidligere.

- Han ble trukket inn i forrige årtusen også, men jeg bistår ham ikke. Jeg er bistandsadvokat i drapssaken, og tar for gitt at politiet snur alle steiner, herunder tidligere utsjekkede og frifunede personer, skriver Elden til Dagbladet i en teksmelding.
Dagbladet vet ikke om mannen har advokatbistand i dag. Så langt Dagbladet har funnet ut, er ikke mannen dømt for noe i løpet av de siste ti årene.
- Ikke sjekket ut Jahr opplyser at de har hatt advokat på saken og at de har «gått mange runder» i forlaget med tanke på hvordan mannen omtales i boka. I boka skriver Jahr: «Hadde han blitt sjekket ut av saken den gangen, ville han ikke ha vært gjenstand for oppmerksomneten denne boken vier ham.»
- På hvilken bakgrunn føler du at dere kan gå såpass langt i å kaste mistanken på denne personen?
- For det første har jeg også vært opptatt av ting som vil kunne sjekke personen ut av saken. Og jeg har vært veldig tro mot sakens dokumenter. Jeg har sett at personen ikke snakker sant i avhør. Det trenger ikke bety at han er drapsmannen, men hva han lyver om er svært interessant, sier Jahr.

- Min kritikk går først og fremst mot politiets etterforskning, som selv mener at han er en av de mest interessante kandidatene når de snur bunken. Han symboliserer politiets tunnelsyn og manglende etterforskning, sier Jahr.
- Han er den som for meg fremstår som den mest interessante kandidaten i saken, men igjen: det betyr ikke at han er skydlig.
- Hvorfor har du ikke forsøkt å snakke med ham selv i løpet av arbeidet med boka?
- Det handler om flere ting, blant annet at han ikke skal kunne områ seg hvis det er ham. Formelt sett har han ikke den samme tilsvarsretten i en bok som i andre medier, men også dette har vært diskutert internt med advokat, sier Jahr.

Torsdag satt Jahr i et fire timer langt politiavhør, for å fortelle om hvilke opplysninger han satt med som følge av arbeidet med boka.
- De spurte ikke spesifikt om mannen jeg omtaler, men spurte mer generelt om jeg hadde interessante opplysninger i saken. Jeg fortalte politiet det jeg vet om denne personen, sier Jahr.
- Glemselens slør Ståle Finsal, som ledet Kripos-etterforskningen av saken den gangen, ønsker ikke å kommentere teoriene i Jahrs bok.
- Det som er beskyttet av glemselens slør må få ligge. Jeg ønsker ikke å bidra til å legge sten til byrden for Birgitte Tengs pårørende, noe som skjer når denne saken kommer opp igjen og igjen, sier Finsal.
Formelt er det politiadvokat Thor Buberg som nå håndterer saken i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Han har ikke vært på jobb denne uka. Politimester Steinar Langholm har svart på spørsmål i saken i Bubergs fravær.

På konkret spørsmål om mannen som trekkes frem i Bjørn Olav Jahrs bok er sjekket ut av saken, svarer Langholm:
- Ingen er sjekket ut av saken så lenge vi ikke har tatt gjerningsmannen.
Tina-saken ga håp Da nye tips i høst førte til siktelser i Tina Jørgensen-saken, sa Buberg at han øynet håp om at et tilsvarende gjennombrudd kunne skje i Birgitte Tengs-saken.
- Det er åpenbart at det er noen der ute som vet. Og vi er selvsagt veldig interesserte i å snakke med den eller de personene. Det er ofte godt for den enkelte å få lagt ting på bordet og komme videre i livet, sa Buberg til NRK.
Politiet sjekker fortsatt tips som kommer inn i saken.

- Statusen i dag er at saken er uoppklart og den er heller ikke under etterforskning. De to siste årene har vi sjekke tipsene som har kommet inn, og sjekker fortsatt tips i håp om å få noe å nøste i, men så langt har ikke dette skjedd, sier Langholm til Dagbladet.
Politiet sitter fortsatt på de beslag som ble sikret i 1995, også biologisk materiale.
Ingen DNA-treff - Det har vært to gjennomganger henholdsvis i 1996 og 2002 av det biologiske materialet med de daværende tilgjengelige metodene både nasjonalt og internasjonalt, men uten at det har blitt funnet biologiske spor som med sikkerhet kan knyttes til handlingen eller til å kunne peke ut gjerningsmannen.
- Et stort utvalg personer har blitt sjekket opp mot sporene, men uten at dette har gitt positive treff, herunder den i boken omtalte gjerningsmann, sier Langholm.
- Vi er jevnlig i kontakt med fagmiljøene og nye undersøkelser vil bli foretatt dersom dette blir funnet forsvarlig av laboratoriene, sier Langholm.

- Har politiet fortsatt et håp om å løse saken?
- Når vi sjekker de tipsene som kommer inn er det fordi vi ønsker å oppklare saken, sier Langholm.
