Coronahåndteringen i Norge

Peker på svakheter

Smittespredning, testing og tiltak: Direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet forteller hvordan pandemien kunne ha blitt håndtert annerledes i Norge.

RAPPORT: Camilla Stoltenberg snakker om hva som kunne vært gjort bedre under corona-pandemien etter ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Video/foto: Frank Karlsen / Dagbladet. Reporter: Frode Andresen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Fullvaksinerte: 71.88% Første dose: 79.15%

Mandag publiserte Folkehelseinstituttet en rapport hvor det konkluderes med at Norge har kommet svært godt ut av pandemien så langt, men at enkelte grupper har blitt særlig hardt rammet. Direktør Camilla Stoltenberg erkjenner at det er mye som kunne ha vært gjort annerledes.

- Det er klart at vi står oss godt sammenliknet med andre land og historiske eksempler. Men det betyr ikke at vi skal være tilfredse. Vi skal tenke på hvordan vi skal bli enda bedre, og da handler det først og fremst om å stanse utbrudd av smittsomme sykdommer før de blir epidemier og pandemier - det er det aller viktigste, sier Stoltenberg til Dagbladet.

- Kommer det en ny pandemi?

- Det er ganske sikkert at det gjør det. Men om den kommer til neste år eller om ti år, det vet vi ikke.

SMITTE: Stoltenberg skulle gjerne hatt mer informasjon om hvor og hvordan smittespredningen skjer. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
SMITTE: Stoltenberg skulle gjerne hatt mer informasjon om hvor og hvordan smittespredningen skjer. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Forbedringer

Det er ikke så mange overraskelser i rapporten, mener Stoltenberg. Veldig mye av innholdet har blitt samlet underveis, så det ville ha vært rart om det hadde kommet betydelige overraskelser, påpeker hun.

- Skulle du ha ønsket at noe ble gjort annerledes?

- Det er mye som vi gjerne vil forbedre, og som gjerne skulle ha vært gjort annerledes.

- Hva da?

- Vi skulle gjerne hatt mer informasjon om hvor smitten skjer og hvordan den sprer seg, og denne informasjonen skulle vi gjerne ha fått fortløpende underveis i utbruddet i Norge. Vi har ikke slik informasjon på et mer detaljert nivå i Norge i dag, og de forsøkene vi har gjort på å skaffe oss den type informasjon, har strandet.

- Hvordan kunne man ha fått mer informasjon om det?

- Den første Smittestopp-appen kunne ha gitt oss det. Den kunne ha gitt oss informasjon om smittespredning som foregikk før folk utviklet symptomer, og om hvordan smitten spredte seg. Alt dette kunne vi ha fått gjennom ett system. Men den løsningen ble utviklet i rekordfart og hadde mangler.

Smittestopp-appen ble lansert i midten av april 2020, og ble lastet ned av én million nordmenn i løpet av det første døgnet. To måneder seinere varslet Datatilsynet et vedtak om midlertidig forbud mot innsamling av personvernopplysninger gjennom Smittestopp-appen. Etter dette slettet FHI alle data og deaktiverte den. Totalt ble det brukt 40 millioner kroner på appen før den ble erklært skrotet.

Smittespredning

- Er det ikke det minste man kan forvente av helsemyndigheter at de klarer å finne ut hvor smitten skjer under en pandemi?

- Det er svært få land som har fått klarhet i det, og dagens regelverk gjør det vanskelig å få til dette. Realiteten er at fordi vi ikke fikk brukt den første versjonen av Smittestopp-appen, så har vi hatt mange ulike løsninger med smittesporingsdata rundt omkring i hele landet.

- Så jeg er enig med deg, men det er ingen som har fått på plass en fullgod løsning for å innhente detaljert informasjon om hvor og hvordan smittespredningen foregår. En slik løsning må gi gode data samtidig som det ivaretar personvern og sikkerhet.

- Men skjer ikke smittespredningen hjemme, da?

- Jo, og dette vet vi fordi vi spør dem som vi fanger opp, men det skjer også andre steder. Smittespredning skjer blant de nærmeste, men det er ikke alle som bor med sine nærmeste, og et hjem kan være mange forskjellige ting.

PROBLEMET: Vi vet ikke om vi har hatt tiltak som ikke har vært nødvendige. Det er jo det som er problemet, mener Stoltenberg. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
PROBLEMET: Vi vet ikke om vi har hatt tiltak som ikke har vært nødvendige. Det er jo det som er problemet, mener Stoltenberg. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Tiltakene

Innhenting av informasjon om smittespredning er imidlertid bare én av tingene som kunne ha vært gjort bedre, mener Stoltenberg. Man kunne også utviklet pålitelige hurtig- og selvtester tidligere, samt hatt bedre digitale systemer for å dele informasjon om testing, isolering, smittesporing og karantene.

I tillegg burde man ha planlagt bedre for å drive forskning i sanntid – særlig for å få mer informasjon om effekten av smitteverntiltakene.

- Vi har vært flinke til å sette sammen store tiltakspakker, men vi vet ikke nøyaktig hvilke tiltak som var nødvendige, eller hvilke tiltak som var tilstrekkelige, eller hvor lang tid det var nødvendig å beholde tiltakene, eller om vi innførte dem for tidlig eller for seint.

- Har vi hatt tiltak som ikke har vært nødvendige?

- Det vet vi ikke, og det er jo det som er problemet. Vi har ment at man burde ha prøvd ut skoletiltak mer systematisk, og vært mer tilbakeholdne med så strenge tiltak i skolene enkelte ganger.

- Skolestenging er veldig inngripende for barn, og brukes først og fremst for å beskytte de eldre og personer i risikogruppene. Det illustrerer dilemmaet. Man burde ha visst når det var nødvendig å innføre strenge tiltak i skolene, når det ikke var nødvendig, og når tiltakene kunne ha vært mer målrettede enn dem vi innførte.

NATURLIG: For Stoltenberg oppleves det naturlig å erkjenne at ting kunne ha vært gjort annerledes under pandemien. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
NATURLIG: For Stoltenberg oppleves det naturlig å erkjenne at ting kunne ha vært gjort annerledes under pandemien. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Hardt rammet

Innvandrerbefolkningen er en av gruppene som ble rammet særlig hardt under epidemien i Norge. Den nye rapporten viser at utenlandsfødte sto for 40 prosent av alle sykehusinnleggelser fra mars 2020 til februar 2021. Dette til tross for at de utgjør bare 15 prosent av befolkningen.

- Det tallet er viktig. Det gjelder ikke alle innvandrergrupper. Enkelte grupper er overrepresentert når det gjelder alvorlig sykdom, og har åpenbart blitt rammet mye hardere enn andre deler av befolkningen. Dette har skjedd både i Norge og i andre land, og er blant de viktigste tingene som vi har lært.

- Har du hatt dårlig samvittighet for at man ikke har gjort nok for å beskytte den delen av befolkningen?

- Dårlig samvittighet er ikke begrepet som jeg vil bruke, for det har vært mange forsøk på å nå fram, særlig i Oslo og en del kommuner i Viken og på østlandsområdet. Veldig mange har gjort en kjempejobb som de til dels har lyktes med, men vi har ikke lyktes godt nok med å nå alle.

- Hvordan oppleves det å sitte her og erkjenne at ting kunne har vært gjort annerledes?

- Det er naturlig. Det ville ha vært veldig rart om vi hadde tenkt annerledes. Jeg er glad for at det har gått så bra som i Norge, og det er det mange vi kan takke for. Men vi må alle tenke på hvordan vi kan forbedre oss framover, og det er jeg helt sikker på at vi kommer til å gjøre noe med til tross for at vi er forholdsvis fornøyde med håndteringen så langt.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer