<b>TOPPMØTE:</b> Da Bill Clinton besøkte Norge i juni i fjor, besøkte han statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende i statsministerboligen. Det var under dette besøket han ble lovet nye 30 millioner kroner til grønn energi på tropiske øyer.&nbsp;<span style="line-height: 1.6em; background-color: initial;">&nbsp;Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix</span>
TOPPMØTE: Da Bill Clinton besøkte Norge i juni i fjor, besøkte han statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende i statsministerboligen. Det var under dette besøket han ble lovet nye 30 millioner kroner til grønn energi på tropiske øyer.  Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer

Pengedryss over Clinton

Intern rapport:  I strid med vedtatt politikk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Duringen fra aggregatene kan høres på søvnige tropiske øystater i alle verdenshavene. De står og svir av diesel for å produsere strømmen de trenger på disse isolerte stedene. Men takket være stiftelsen til Bill, Hillary og Chelsea Clinton kan duringen snart stilne, i hvert fall på noen av øyene. Dieselen skal erstattes av vind, sol eller varme fra jordas indre.

VELDEDIG: Clinton-stiftelsen heter egentlig «Bill, Hillary & Chelsea Clinton Foundation». Den veldedige stiftelsen jobber globalt for miljø, helse og kvinners rettigheter. Foto:  EPA Vis mer

Utenriksminister Børge Brende hadde et sterkt ønske om å gi penger til dette Clinton-prosjektet. Ønsket var så sterkt at han ifølge en intern Norad-rapport valgte å se bort fra sin egenerklærte politikk. Bistand til små og spredte øystater er ikke i tråd med det programmet for bistand som regjeringen selv har lagt fram, og som Stortinget har vedtatt.

Pengene lovet han bort da han sammen med Erna Solberg møtte Bill Clinton 29. juni i fjor. Og det er akkurat slike bidrag, fra utenlandske regjeringer til stiftelsen til verdens mektigste familie, som gjør at Hillary Clinton nå er i hardt vær.

Pengegavene er en av grunnene til at Donald Trump nærmest konsekvent omtaler Clinton som «skurken Hillary». Hennes demokratiske hovedutfordrer, Bernie Sanders, peker på bindingene som oppstår mellom Hillary Clinton og de landene som gir raust til stiftelsen.

Raus

Norge, Saudi Arabia og Australia er de tre landene som ifølge Clinton-stiftelsen bidrar med mest penger.

I perioden 2007 til 2015 sendte Norge ifølge Norad 584 millioner kroner til Clinton-stiftelsen. Og for de neste tre årene har vi lovet dem ytterligere 92 millioner kroner.

Prinsippene for norsk bistand er nedfelt i regjeringens viktigste styringsdokument - statsbudsjettet. Der har regjeringen definert tolv såkalte «fokusland» hvor Norge hovedsakelig skal rette sin innsats. I tillegg er det listet opp 64 «samarbeidsland» som Norge også gir bistand til. Dette er en innsnevring av antallet mottakerland og et resultat av Solberg-regjeringens uttalte mål om en mer spisset bistandspolitikk. I statsbudsjettene for både 2015 og 2016 omtales det som «geografisk konsentrasjon».

«Hovedregelen (er) at det ikke skal inngås nye avtaler om bistand til land som ikke står på listen over samarbeidsland», står det i statsbudsjettet.

- Prinsippløst

Men dette så Børge Brende bort fra da politisk ledelse i Utenriksdepartementet i juni i fjor ba Norad forlenge samarbeidsavtalen med Clinton-stiftelsen om å bytte ut de forurensende diesel-aggregatene. Land som Seychellene, Komorene, Dominica og St. Lucia, svir av millioner av liter diesel hvert år til strømproduksjon.

FINT BESØK: I juli i fjor kom Bill Clinton på besøk til de ansatte i UD og Norad. Det er de som administrerer støtten på over en halv milliard kroner til Clinton-stiftelsen. Foto: Tore Meek/NTB scanpix Vis mer

Ingen av de 27 landene som er inkludert i programmet står på listen over samarbeidsland som Regjeringen har lagt fram for Stortinget, og som er blitt vedtatt sammen med statsbudsjettet.

I en evaluering som konsulentselskapet Multiconsult har laget for Norad påpekes også et misforhold mellom støtten til Clinton-stiftelsen og det som står i statsbudsjettet om geografisk konsentrasjon.

- Programmet innebærer spredt støtte til mange små land og er sånn sett ikke i tråd med dette prinsippet, står det i rapporten.

Clinton-stiftelsens prosjekt er spredd utover 15 små øystater over hele kloden. Og det blir påpekt enda et annet misforhold mellom vedtatt politikk og støtte til Clinton:

GRILLSELSKAP: Utenriksminister Børge Brende og Hillary Clinton ledet en konferanse i New York i 2014 om hvordan man kan bytte ut forurensende og farlige griller og kokeutstyr. Foto: Brendan McDermid/Reuters Vis mer

Støtten er ikke fullt ut i tråd med OECDs anbefalinger for utviklingshjelp. Anguilla, Bahamas og Mauritius er simpelt hen for rike land til at de bør motta utviklingshjelp, mener organisasjonen.

Rapporten ble lagt på bordet til Børge Brende. Likevel valgte han i fjor sommer å bevilge ytterligere 30 millioner kroner til dette Clinton-prosjektet. Clinton-fondet ble bedt om å sørge for at norske penger ikke havnet i de tre landene som ikke er klarert for bistand av OECD.

Håndtrykk og skryt

Men hadde ikke Norge bidratt så raust til Clinton-stiftelsen er det ikke sikkert utenriksminister Børge Brende 12. mai i år kunne tatt heisen opp 41 etasjer til Clinton-stiftelsens kontorer på Manhattan i New York. Der fikk han treffe Bill Clinton, som nå ligger godt an til å få flytte tilbake til Det hvite hus.

- Det var en utrolig energisk og veldig travel Clinton. Det er utrolig spennende og viktig å høre hans betraktninger om det som skjer i verden, fortalte Brende til Dagbladet (krever innlogging) like etter møtet.

Både Bill og Hillary Clinton har vært rause med komplimentene overfor norske statsledere.

- Deres medvirkning på helse- og klimasaker gjennom «Clinton Health Access initiative» og «Clinton Climate Initiative» har vært uvurderlig, og jeg er glad for at du vurderer å komme til vårt årsmøte neste uke, skrev Bill Clinton i et brev til statsminister Erna Solberg i september 2014.

En god nyhet

Det var bistandsminister Heikki Holmås som i 2012 innledet samarbeidet med Clinton-stiftelsen om å bytte ut dieselgeneratorene på alle øystatene.

Først kom Clinton-stiftelsen på tiggerferd til Oslo og hadde møte med Norad og UD, der de presenterte planene. Møtet ble etterfulgt av en epostkorrespondanse som både omhandlet norsk støtte til prosjektet og et mulig møte mellom utviklingsminister Holmås og Bill Clinton.

«Takk for nok et utmerket møte. Håper du kom deg trygt hjem. Du nevnte at du kunne organisere et kort møte mellom President Clinton og statsråd Holmås. Har du noen tanker om et tidspunkt for et slikt møte?», skriver UD-direktør Hans Olav Ibrekk i en epost 30. august 2012 til Bill Clintons gamle våpendrager Ira Magaziner.

Magaziner svarer umiddelbart at han venter spent på beslutningen som skal komme dagen etter. Da er det nemlig siste frist i Utenriksdepartementet til å flytte på penger og få dem utbetalt samme år.

I BOKS: Støtten til Clinton-prosjektet med å bytte ut diesel-kraftverk på små øystater ble avklart samtidig som dette møtet mellom utviklingsminister Heikki Holmås og Bill Clinton ble avtalt. Norge har til sammen støttet prosjektet med 53 millioner kroner. Foto: Svein Bæra/UD Vis mer

«Gode nyheter» – slik innledes eposten fra UD dagen etter. Ibrekk bekrefter at de har skaffet til veie tre millioner kroner for inneværende år og skriver i samme epost at de kommer tilbake med Heiki Holmås` timeplan for besøket i New York .

Drøyt tre uker senere trykket Heikki Holmås Bill Clintons hånd.

Begrenset effekt

På de små øystatene har duringen fra dieselkraftverkene i liten grad stilnet. Men ifølge Multiconsult-rapporten er det lovende tendenser. 14 prosjekter er igangsatt. På Jamaica har de fått en ny vindpark som produserer strøm til 31 500 hjem. På den karibiske øya Dominica får de snart et nytt geotermisk kraftverk som skal forsyne hele øya og flere naboøyer med grønn strøm.

UNDER BYGGING: Geotermisk kraftverk på den karibiske øya Dominica. Foto: ISOR Vis mer

Resultatet av satsingen er at 26 millioner liter diesel som ellers ville ha blitt svidd av i småstatenes dieselkraftverk, nå vil bli erstattet av grønn energi. Multiconsult beregner at kloden spares for 900 000 tonn co2-utslipp hvert år dersom alle målsettingene nås.

Men programmet har «begrenset effekt» skriver konsulentselskapet. 900 000 tonn med klimagasser tilsvarer 1,7 prosent av det norske klimagassutslippet.

- Det at dette er marginalt, er ikke et argument for ikke å gjennomføre tiltaket. Skal vi få ned klimagassutslippene må alle bidra, sier klimaforsker Asbjørn Trovanger ved Cicero.

Et annet spørsmål er hvor mye klimakutt vi får for pengene. Trovanger gjør en rask beregning. Tar man kuttene i dette prosjektet og deler på prosjektkostnaden koster hvert tonn med oppnådd klimakutt 88 kroner.

Norges største klimasatsing er regnskogprosjektet Redd. Der koster klimakuttene mindre enn halvparten. Ifølge Klima- og miljødepartementet er prisen Norge betaler i disse avtalene 42 kroner per tonn med klimagass som ikke slippes ut.