Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Pengegalopp etter nye noter

Norge skal være et ufattelig rikt land. I alle fall har staten mange penger «på bok», som det het i gamle dager.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå dreier det seg vel snarere om virtuelle papirer ute i verden et sted. Vi er blitt et folk av aksjespekulanter.

I LØPET AV det siste tiåret har det i de rike landene vokst fram en bevissthet om at sparepengene er mektige aktører omkring i verden. De opptrer så å si som sparernes forlengede arm og bidrar til å forme både den verden vi nå lever i, og den verden som kommer. Etter hvert har dette også begynt å gå opp for nordmenn. Såkalte «etiske fond» og alternativ bankdrift har gjort sitt inntog i finansmarkedet.

FOR HVA skal vi for eksempel med høye pensjoner om de representerer avkastningen fra firmaer som har gjort framtida usikker gjennom økt forurensning eller våpensalg? Kanskje hele pensjonen vil gå til private tiltak for å bøte på skadene? Forståelsen for at penger faktisk kan lukte, har også siplet inn hos politikerne. Derfor har Stortinget bedt regjeringen utrede mulighetene for at oljepengene skal investeres etter andre kriterier enn risiko og avkastning. I mellomtida tilbyr bl.a. Storebrand og Banco Fondsforvaltning å investere folks penger i aksjefond etter forskjellige etiske regler.

NOEN BRUKER reint negative kriterier: Man støtter for eksempel ikke foretak som produserer landminer, bomber, tobakk eller alkohol. Andre stiller positivt definerte krav: Man handler bare aksjer i de mest miljøvennlige bedriftene innen forskjellige bransjer. Det kan dreie seg om rein økologisk drift, eller om våpenprodusenter som ikke benytter bly i ammunisjonen. Krav om at menneskerettighetene følges i investeringslandet forekommer også. Ingenting tyder på at avkastningen blir lavere enn ellers på børsen.

BANKVIRKSOMHET etter etiske kriterier representeres i Norge av Cultura Sparebank. Liknende banker finnes i blant annet Sverige, Danmark, Tyskland og England. Der er tanken at innskyterne skal ha oversikt over hva pengene går til, de lånes ut til økologiske prosjekter, kulturtiltak eller andre foretak som bankene - ofte i samråd med kundene - finner verdige. Renten er noe lavere enn i vanlige banker, til gjengjeld skal man sikre at den makt sparepengene utgjør ikke vender seg mot ens egne ønsker, men blir en forlenget arm som har kontakt med ens hode.

DETTE ER også det prinsipielt interessante så vel med etiske fond som gjennomsiktig bankdrift. Lukker man øynene for annet enn maksimal profitt, overlater man vernet om menneskeligheten til markedet. Det er en tvilsom vokter. Markedets frihet slår lett over i rein villskap. Men innser vi hvilke aktører våre lønnskonti og sparepenger faktisk er, aner vi også konturene av andre måter å temme markedet på enn den sosialistiske planøkonomien: Sivilsamfunnet søker å ta makten.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!