Pengegaloppen

NEW YORK (Dagbladet): En amerikansk president i trøbbel har alltid hatt glede av en tur til utlandet. Richard Nixon dro til Kina og lot seg hylle da folkeflertallet hjemme mente han var en skurk. Folkeflertallet mener fortsatt at Bill Clinton gjør en god jobb, men også i utlandet får han nå spørsmål om fjorårets valgkamp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Presidenten og hans stab i Det hvite hus hadde håpet at de amerikanske TV-skjermene denne uka skulle fylles av en høyreist Clinton, verdig skridende langs æreskompanier i en serie latinamerikanske land, etterfulgt av felles pressekonferanser med landenes presidenter fulle av spørsmål om handel og samarbeid. I stedet satt landets politiske toppreportere foran videoskjermer og stirret seg gjennom mer enn hundre timer med dårlig belyste TV-bilder, ledsaget av grøtete lyd, fra Bill Clintons innbringende pengegalopp av kaffeslabberaser og pengepotente middager.

  • Den verdig skridende presidenten i utlendighet fikk bare noen sekunder av nyhetssendingene, som i stedet ble fylt av bilder der presidenten legger armen fortrolig rundt pengeinnsamler John Huang, som står under strafferettslig etterforskning og ikke vil vitne for Kongressen. Et annet sted hyller presidenten restauratøren Charlie Trie, som drev kafé i Arkansas, og serverte Clinton det første måltid for snart 20 år siden. Nå har Trie stukket til Kina for å unngå å bli stevnet.
  • Etter at både republikanere og demokrater fikk juling under valget for ett år siden, lovet begge partier at de nå skulle samarbeide om saker som opptar det amerikanske folk. Utover våren gikk de faktisk i gang med flere felles prosjekter og toppet med å ro i land en avtale om å balansere budsjettet.
  • Presidenten fikk ikke vandre verdig inn i millioner amerikanske hjem, for der satt allerede justisminister Janet Reno i åtte stive timer alene overfor justiskomiteen i Representantenes hus. Hun fikk pepper i kilovis av republikanerne fordi hun foreløpig ikke vil be om at det oppnevnes en uavhengig etterforsker til å granske presidenten. Demokratene trådte til med støtte og ros. Reno slet dem alle ut med sin urokkelighet. Hun hørte uttrykksløst på ros, og svarte kontant og korrekt på verbale utfall fra republikanerne. Hun takket for gjestfriheten da det var over, uten sarkasme i stemmen og gikk tilbake til sitt departement, som dermed kan fortsette etterforskningen etter sin egen plan og i sitt eget tempo. Det var det hun ville.
  • Om det er godt eller dårlig nytt for Bill Clinton og Al Gore avhenger av hva det er de konkret har gjort da de samlet inn penger til valgkampen i fjor. Og det er slik det skal være i henhold til Lex Reno: «Jeg følger bevisene dit de leder meg, uten hensyn til person eller parti.» Da en kongressrepresentant viste til at presidentens omfavnelse og ros av John Huang på de nye videoene i seg selv var et bevis på delaktighet i Huangs ulovligheter, svarte Reno at representanten henga seg til «sladder og ryktespredning». Alt oppstyret dreier seg om en lov som er mer enn hundre år gammel og som forbyr pengeinnsamling til politiske formål fra statlig eiendom. Loven er uklar, full av huller og har vært nesten glemt. Inntil nå.
  • Republikanere forarger seg offentlig over at presidenten har tigget penger over telefon fra Det hvite hus, men innbyr sine egne bidragsytere til «makthelg med landets ledere» på luksushotell. Velgerne er som vanlig mye klokere enn både politikere og medier, og meningsmålingene tyder på at mesteparten av videotittingen og de gjensidige beskyldningene oppfattes som ytterligere forfall i Washington til unyttig kiv og strid til fortrengsel for nyttig politisk arbeid. Det kan bli den høyeste prisen det amerikanske demokratiet til slutt må betale.

Forleden kom meldingen om at underskuddet på statsbudsjettet i år vil være mindre enn 30 milliarder dollar. Men gladnyheten druknet fullstendig i flommen av videoer som Det hvite hus omsider fant og friga til en kaskade av kritikk for å trenere de etterforskningene som nå bare et fåtall eksperter har full oversikt over. Fra før er hundretusenvis av sider med dokumenter overlevert etterforskerne.