Pengegaloppen

NEW YORK (Dagbladet): Før årets influensa tvang amerikanerne til sengs var det Clinton-syken man snakket om i vide politiske kretser i USA. Og alle presidentkandidatene har presentert seg som antibiotika mot denne syken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv visepresident Al Gore har bedt presidenten være en lavmælt støttespiller for ikke å identifiseres med umoral og opportunisme. Nå viser det seg at en tilsynelatende ustoppelig god økonomi og rekordlav arbeidsløshet kan bli Clintons positive ettermæle, og tvinge presidentkandidatene til å gå i hans fotspor enten de liker det eller ikke.

  • Alle har samme uuttalte motto: Vi er ikke Bill Clinton. Men som Nancy Gibbs skriver i nyhetsmagasinet Time, de må alle spille på Clintons banehalvdel og etter hans regler for å vekke tillit hos velgere som ikke vil ha noen forandring i den økonomiske politikken. Oppsiktsvekkende mange, over 80 prosent, gir uttrykk for at de ikke vil ha presidentkandidater med nye og såkalt friske ideer. Folk flest vil ha stø kurs i den økonomiske politikken Bill Clinton har lagt. Og selv om Clinton har gått på utallige nederlag i den republikanskdominerte kongressen i sin presidenttid, har han lagt grunnlaget for en sentrumspolitikk som ser ut til å ha blitt en selvfølge for alle presidentkandidatene.
  • Nå slåss demokratene og republikanerne om hvem som står sterkest på saker om sosial sikkerhet, helse, utdanning, ja selv et ønske om våpenkontroll. Republikanerne kan ikke lenger hamre løs med skattelette for enhver pris, og pakken deres med skattelette på 792 milliarder dollar er skåret ned til en sjettedel. Den republikanske presidentkandidaten som utfordrer George W. Bush mest, John McCain, har kritisert skatteplanen til Bush som uansvarlig med ordene: «Jeg tror ikke rike amerikanere trenger skattelette.» Hans egen skatteplan er til forveksling lik det Bill Clinton har sagt i alle år. Og valgets mest konservative blant favorittene, George W. Bush, snakker stadig om at ingen amerikaner skal sakke akterut i fattigdom i den blomstrende økonomien USA opplever. For ikke mange år siden ville dette vært den reneste kommunistpropaganda i amerikanernes ører.
  • Siden det kan være vanskelig å skille mellom demokratenes og republikanernes økonomiske politikk innenriks, handler dette valget mye om karakter og personlighet. George W. Bush sjarmerer og engasjerer velgere ved å være alminnelig. Tross tvil om intellektuell kapasitet holder han stand i meningsmålingene. Og han har gjort det til et poeng at han ikke følger 68-generasjonens liberale filosofi om at man skal følge sine behov uansett konsekvenser. Et tydelig hint om at han ikke er Bill Clinton. Partifellen og Vietnam-veteranen John McCain står for fryktløshet og ære. Demokraten Bill Bradley har valgt rollen som valgkampens korsfarer for god moral, og Al Gore har skiftet klær og valgkampsenter for å skaffe seg eget ståsted utenfor Det hvite hus. Og når alt kommer til alt kan Gore muligens skli inn i Det ovale kontor fordi amerikanerne fremdeles har et mantra som gjelder: «Det handler om økonomi, din tulling.»
  • Det ingen av presidentkandidatene helt tør se i øynene, er at dette mantraet er i ferd med å forandre seg til «det handler om Internett, din tulling». Sammenslåingen av AOL og Time Warner kan bli utfordringen Microsoft måtte ha for å slippe å bli sett på som et monopol og bli delt opp. Og de to gigantene er mektige spillere i eksplosjonen i den digitale økonomien. Det økonomiske landskapet er temmelig endret siden presidentvalget i 1996. Nå skjer alt utrolig raskt, og amerikanere flest vil leve i troen om at pengegaloppen er under full kontroll av den gjenvalgte sentralbanksjefen Alan Greenspan. I Silicon Valley er man såre fornøyd med at politikerne ikke klarer å følge med i svingene, men det hyperaktive finansielle markedet og kravet om styring av den globale økonomien blir en av de største utfordringene USAs neste president får. Ikke minst hvordan det digitale gapet mellom fattig og rik skal tettes igjen. Både i USA og resten av verden.