Pengejakten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi har sett det i utallige filmer: Fangen kommer ut av fengselet og politiet ligger på lur for å skygge ham. De vet at han har gjemt bort en stor pengesum, og politiet håper at han vil lede dem til formuen. Får de kloa i pengene, blir rettferdigheten oppfylt på to måter: Forbryteren får den straff han er dømt til, og samfunnet får tilbake penger som er frarøvet det.

Men verken politi eller tollere klarer i dag å finne mange av forbryterens skjulte formuer. Antall såkalte inndragninger har gått kraftig ned, skriver Aftenposten. Seks justisministere har faktisk på rad og rekke pålagt politiet å slå kloa i mer av slike penger, men det har ikke blitt fulgt opp. I våre dager er det ikke nok å skygge løslatte fanger. De har gjemt bort pengene sine på utenlandske konti eller hvitvasket dem – lenge før de slipper ut av fengselet. Hvis ikke politiet får tak i utbyttet tidlig, må de ofte gi opp jakten på det.

I et brev fra justisministeren til politiet heter det at det kan virke provoserende for allmennheten når slik vinning ikke inndras. Det har ministeren helt rett i.