FAMILIESTRID: Sønnen (t.v) Frederik W. Mohn (37) langer ut mot faren (t.h) Trond Mohn (71) etter at det i går ble kjent at sistnevnte selger familieselskapet til svenske Alfa Laval. Datteren (t.v i midten) Loise Mohn (40) hyller faren, men vil ikke si noe om broren. På bildet er også mor Mette Mohn, i forbindelse med at Trond Mohn ga 250 millioner kroner til den nye forskningsstiftelsen ved Universitetet i Bergen.  
Arkivfoto: Helge Hansen/Dagbladet
FAMILIESTRID: Sønnen (t.v) Frederik W. Mohn (37) langer ut mot faren (t.h) Trond Mohn (71) etter at det i går ble kjent at sistnevnte selger familieselskapet til svenske Alfa Laval. Datteren (t.v i midten) Loise Mohn (40) hyller faren, men vil ikke si noe om broren. På bildet er også mor Mette Mohn, i forbindelse med at Trond Mohn ga 250 millioner kroner til den nye forskningsstiftelsen ved Universitetet i Bergen. Arkivfoto: Helge Hansen/DagbladetVis mer

Pengekampen startet med tinnsoldater i 1925

Mohn-familiens bitre strid om eventyrlig pengepumpe.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Han kan tørke seg et visst sted, sa Frederik W. Mohn (37) om sin far til TV2 før han gikk i møte med sine advokater mandag.

Han vil stanse Trond Mohns (71) salg av familiebedriften som bokstavlig talt har pumpet inn penger i over et halvt århundre.

Den bitre konflikten som brått kom til overflaten, kaster mørke skygger over et industrieventyr som har fått en unik posisjon i Norges historie. Både bestefar Frank Mohn og far Trond Mohn har fremstått som to av landets mest suksessfulle og rause industriledere. Det hele startet med tinnsoldater og mobbingen av en liten gutt.

Ble mobbet Industrigründeren Frank Mohn kom til verden i Bergen 29. april 1916, og ble tidlig mobbet fordi hans bergensk var preget av morens danske opphav. Selv mente han dette styrket ham mentalt, og allerede som 9-åring våknet forretningsinnstinktet da han fikk en støpeform for tinnsoldater.

Den unge gutten begynte storproduksjon og solgte hver soldat for ti øre stykket. Skal vi tro Norsk biografisk leksikon, begynte også rausheten på denne tiden. Overskuddet for soldatsalget ble brukt til å spandere sjokolade på kameratene.

I 1938 etablerte han familiefirmaet Frank Mohn som skulle drive med produksjon av stålmøbler. Men under krigen ble det bråstopp, der Mohn flyktet til Storbritannia og fikk ansvaret for det norske marineverftet i Buckie. Den unge gründeren fikk øynene opp for et umettelig behov for skipspumper og oljevernsutstyr, og etter krigen startet eventyret som i dag sysselsetter 1500 ansatte verden over.

Sønnen overtok Under krigen fikk Frank Mohn tvillingsønnene Stein og Trond Mohn. Mens førstnevnte trakk seg ut av familieselskapet allerede i 1982, var det Trond som gikk gradene og overtok som administrerende direktør da Frank Mohn trakk seg tilbake i 1986.

Under hans ledelse tok industrieventyret for alvor av, og Trond Mohn troner øverst på formuetoppen i Bergen med over fire milliarder kroner i 2011, melder DN. Samtidig har han i mange år markert seg som en av norgeshistoriens rauseste milliardærer. Han har gitt over 1,4 milliarder kroner til blant annet idrett, forskning, kultur, medisinsk utstyr, helsestell, veibygging, miljøvern

Milliardgaver Mange av pengegavene ble i starten gitt helt anonymt rundt juletider, men ble til slutt avslørt av en gravejournalist, skriver Bergen byleksikon. Ifølge Bergens Tidende har Mohn de siste fem årene delt ut omlag 300 millioner kroner i året til ulike formål. Han har gitt enorme summer til forskning og utdanningsinstitusjoner, og finansiert over 50 kunstgrssbaner, 80 ballbinger og ti idrettshaller, skriver avisen. Hele listen over Mohns gaver kan du finne her.

Mohn har også gitt sin uttalte støtte til Arbeiderpartiet, og er blant få milliardærer i Norge som mener at skattenivået for norsk næringsliv er akkurat passe.

Sønnen skulle overta I 2011 var det duket for nok et generasjonsskifte i familieselskapet, da sønnen, Frederik W. Mohn, overtok som administrerende direktør.

Problemene meldte seg raskt. Uenighetene skal ha dreid seg om sønnens valg av videre kurs for bedriften. Ifølge sønnen nektet faren å gi slipp på kontrollen i selskapet.

- Frederik ble gitt aksjer og senere rollen som konsernsjef, men faren ville ikke gi slipp på kontrollen. Han kunne ikke akseptere at arvingen tok over og styrte etter eget hode, slik han selv fikk lov til etter sin far, sier advokat Tom A. Torkildsen, som er styreleder i Frederik W. Mohns selskap Perestroika AS, til Dagens Næringsliv.

FAMILIEEVENRTYR: Da bestefar Frank Mohn rømte til Storbritannia under krigen, fikk han ansvaret for det norske marineverftet i Buckie. Der vedlikeholdt han blant annet båten til Leif Andreas «Shetlands-Larsen» Larsen (bildet), og oppdaget et grenseløst behov for skipspumper og oljevernsutstyr. Foto: NTB-Scanpix
FAMILIEEVENRTYR: Da bestefar Frank Mohn rømte til Storbritannia under krigen, fikk han ansvaret for det norske marineverftet i Buckie. Der vedlikeholdt han blant annet båten til Leif Andreas «Shetlands-Larsen» Larsen (bildet), og oppdaget et grenseløst behov for skipspumper og oljevernsutstyr. Foto: NTB-Scanpix Vis mer

Frederik W. Mohn gikk av på dagen som konsernsjef i desember 2012. Far og sønn skal knapt ha vært på talefot etter bruddet. Lørdag skal far ha bedt om et møte med sønnen hjemme i Bergen for å fortelle om salget.

- Han har gått bak min rygg. Denne prosessen har foregått siden ifjor sommer. Han har feighetens nådegave, sønnen til DN, da nyheten om salget slo ned som en bombe mandag.

Han rakk å si litt om farens gavmildhet også:

- Han skal vel gi pengene til Bergen by. Jeg oppfordrer folk til å ikke ta imot disse judaspengene, sier Mohn til DN.

SELGER: Hovedeier Trond Mohn har solgt familiebedriften Frank Mohn AS til svenske Alfa Laval. Nå vil sønnen forsøke å stoppe salget. 
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
SELGER: Hovedeier Trond Mohn har solgt familiebedriften Frank Mohn AS til svenske Alfa Laval. Nå vil sønnen forsøke å stoppe salget. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Vis mer