- Pengene styrer alt

I det bolivianske San Sebastián-fengselet koster alt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): De tre norske jentene som ble narko-tatt i Bolivia mandag, sitter i fengselet San-Sebastián i byen Cochabamba.

Misjonær May Kristin Pettersen (35) har besøkt fengselet flere ganger. Hun driver et barnehjem sammen med ektemannen sin like ved, og gjennom en besøkstjeneste har hun kontakt med flere av de innsatte.

- For jenter som er vokst opp i Norge er nok forholdene der inne grelle, men jeg tror nok de er relativt trygge. Jeg er mest bekymret for hygienen ved fengselet. Vannet i Bolivia er fullt av parasitter, vi som har bodd der i 13 år koker fortsatt vannet i 20 minutter før vi drikker av det, forteller hun til Dagbladet.no.

Fattige kvinner

Cellene i fengselet er små, men innenfor murene kan de innsatte gå helt fritt. Fengselet er bygd opp rundt et atrium, som er felles for både kvinner og menn.

- De innsatte får ikke mat eller drikke av fengselet, men må kjøpe alt selv. Så jentene er nok avhengig av å få penger fra familien i Norge. En del av de innsatte overlever ved å selge matvarer til de andre fangene, noen tyr også til prostitusjon, sier Pettersen.

Hun forteller at mange av de innsatte er fattige indianerkvinner som er lurt til å transportere nakotika fra tropene og inn til byen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De bruker ikke stoff selv og tilhører ikke noe narkotikamiljø. De er skikkelig folk, men svært fattige, sier hun.

PENGENE STYRER: Ute på den åpne plassen midt i fengselet kan man kjøpe mat og toalettartikler. Du kan også kjøpe - og bygge -din egen celle. Foto: HANS ARNE VEDLOG/DAGBLADET
PENGENE STYRER: Ute på den åpne plassen midt i fengselet kan man kjøpe mat og toalettartikler. Du kan også kjøpe - og bygge -din egen celle. Foto: HANS ARNE VEDLOG/DAGBLADET Vis mer

Dagbladet besøkte fengselet

Dagbladets reporter Tom Stalsberg og fotograf Hans Arne Vedlog besøkte San-Sebastián-fengselet i 1998.

De forteller at det var et veldig spesielt sted.

- Dette fengselet er som et helt eget samfunn med egne lover og regler. Det er pengene som styrer alt. Du kan kjøpe din egen celle, og jo mer penger du har jo større og bedre celle får du. Inne i fengselet foregår det kjøp og salg av toalettartikler, mat, klær og beskyttelse. Hele systemet er gjennomkorrupt, forteller Dagbladets reportere.

Midt i byen

Fengselet ligger midt i byen i ei bygate, og har bare en inngang. For å komme inn i fengselet må du gjennom ei stor tredør og forbi fengselsvoktere. Selve fengselet er bygget rundt en stor, åpen plass, og har tre etasjer. Ute på plassen er det flere små kiosker og butikker. Der er også et dusjområde.

Den indre justisen er svært streng, og det er viktig å kjenne de riktige folkene i fengselet. Men beskyttelse koster penger.

- De har enkelte velferdstilbud, som et bordtennisbord, musikkrom og et lite kapell. Mange fanger sitter ute og spiller kort, forteller Vedlog.

- Pengene styrer alt

Da Dagbladet besøkte fengselet var det besøkstid to ganger i uka. Selv måtte de kontakte fengselsdirektøren for å få innpass. Det er ikke tillatt å fotografere i fengselet, så Dagbladets fotograf smuglet med seg et lite kamera i en sigarettpakke.

- Det er eksepsjonelt overbefolket der inne, og fullt av folk overalt. Utenfra minner det mer om et fort. Det er et veldig spesielt sted, der barn blir født, folk finner hverandre, folk utøver vold, sier Tom Stalsberg.

Da Dagbladet besøkte fengselet var det nesten ingen hvite fanger der, og de vakte derfor stor oppsikt da de skulle besøke en av fangene.

Nesten 200 barn

Ved utgangen av 2006 bodde 85 barn i fengslet for menn og 95 i kvinnefengslet i San Sebastián-fengselet. Totalt er det rundt 600 fanger. Ana María, tillitsvalgt ved kvinnefengselet, forteller at mange barn må bo i fengselet fordi foreldrene ikke har familiemedlemmer som kan ta seg av ungene mens de soner. Forholdene er langt fra optimale:

- Det er ikke plass for barna å leke på fordi de forstyrrer besøkende. Derfor ble det foreslått at vi skal samarbeide med en park der man kan avlede oppmerksomheten deres med videoer, baller og lærerike spill, sier Ana María lokalavisa Los Tiempos.

Får hjelp

Casa de la Amistad er et senter som ligger rett ved fengselet i San Sebastián. Sammen med andre lokale organisasjoner tilbyr senteret helsetjeneste, herberge og psykologisk hjelp til barn av innsatte i Cochabambas fengsler. Mesteparten av barna som får hjelp av Casa de la Amistad er mellom to og fem år, men også ungdommer og unge voksne er innom.

- De er her på institusjonen noen timer for deretter å vende tilbake til fengselet og foreldrene, for det viktigste er å holde familien samlet. Selv om vi setter spørsmålstegn ved deres tilstedeværelse i fengslene, bidrar vi med dette prosjektet til å opprettholde stabiliteten og samholdet i familien, sier Patricia Olmos, psykolog ved Casa de la Amistad til lokalavisa Los Tiempos.

Boliviansk lov sier at innsatte ikke får ha partner eller barn over seks år boende hos seg i cella, men ifølge Richard Rodríguez, sjef for det lokale fengselsvesenet, ser myndighetene gjennom fingrene på praksisen.

Et verksted i fengselet, Centro de Producción y Capacitación San Sebastián mujeres, lager leker for det bolivianske firmaet Antina Toys. Innsatte menn og kvinner arbeider mellom fra åtte til seks. Mellom januar og mai 2007 produserte San Sebastián-fengselet rundt 3000 lekebiler, 550 av disse ble eksportert til Nederland.

</B>MANGE BARN:</B>Det bor til en hver tid rundt 200 barn i San Sebastian-fengselet. Mange fødes her.
<B>OVERFYLT:</B> De fleste fangene i San Sebastian-fengselet soner uten dom. Den vanligste forbrytelsen er narkotikasmugling, og kokain er svært billig i Bolivia.
SPILLLER KORT:</B> Mye av livet i fengselet foregår ute, der fangene spiller kort, bordtennis eller vasker klær.