BOBLE? Kolombianere laster opp råbillig bensin smuglet over grensa fra Venezuela. Nå må trolig Venezuela sette opp prisen på bensin, devaluere sin valuta og og gjøre noe alvorlig med de stigende prisene. Men dette kan svi for velgerne. Foto: REUTERS / Scanpix / Isaac Urrutia
BOBLE? Kolombianere laster opp råbillig bensin smuglet over grensa fra Venezuela. Nå må trolig Venezuela sette opp prisen på bensin, devaluere sin valuta og og gjøre noe alvorlig med de stigende prisene. Men dette kan svi for velgerne. Foto: REUTERS / Scanpix / Isaac UrrutiaVis mer

Pengene svinner, prisene stiger, bensinen er gratis

Venezuela forbereder igjen skjult devaluering av sin bolívar og å heve prisen på verdens billigste bensin, noe som har vist seg å være politisk dynamitt tidligere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag er vekslingskursen for en dollar fra USA sju-åtte ganger så høy på svartebørsen som den offisielle kursen. Inflasjonen i Venezuela er den høyeste i Amerika. Statsobligasjoner ble nylig nedskrevet til «søppelpapirer» av Standard & Poors. Varemangelen er kronisk. Strømutkoplingene kommer med ujamne mellomrom. Og det statlige oljeselskapet PVDSA taper på å selge bensin innenlands.

Harde medisiner
President Nicolás Maduro har nylig fridd til folket med tiltak som å beslaglegge en del varer i forretningene og lagt fram Loven om Rettferdige Priser og Rettferdig Fortjeneste, som ennå ikke har trådt i kraft. Men det ser ut til å ha vært valgflesk foran kommunevalget 8. desember. Heretter må det komme nødvendige innstrammingstiltak, som velgerne vil måtte svi for.

Rafael Ramírez, den nesten allmektige visepresidenten for økonomi som også er olje- og gruveminister og president i statsoljeselskapet PDVSA, har lagt fram noen tiltak som tyder på omfattende og helt ortodokse medisiner for å få den skakkjørte økonomien på fote.

Reint tap
Ramírez tegnet usminket bilde av statsoljeselskapets forretninger innenlands:

- I dag selger ikke PDVSA bensin i Venezuela, tvert imot betaler selskapet folk for å bruke bensin.

Prisen på bensin har ikke økt på 15 år. En liter koster om lag 12 øre. I de 14 år han styrte landet ville ikke president Hugo Chávez høre verken om å øke bensinprisen eller å devaluere. Begge deler hadde en klang av nyliberal økonomisk politikk. Dessuten minnes venezuelanerne «Caracazo», opprøret i hovedstaden Caracas i februar 1989, med et høyt antall omkomne, som ble utløst av økte priser på bensin og brød.

Billig bensin gir hver venezuelaner en del av oljerikdommen, tenker folk. Men PDVSA får på dette viset bare dekket 12 prosent av kostnadene ved å lage eller importere bensin for salg i Venezuela. Tapet er årlig på omtrent 77 milliarder kroner.

Høy prisvekst
Samtidig har nasjonalbanken utsatt sin månedlige rapport om prisveksten for forbrukerne i november. Den var, ifølge lekkasjer, på fire prosent den måneden. Årlig snakker man om en prisvekst rundt 45 prosent. Men president Maduro vil helst ikke høre så stygge tall, så han har tidligere refset både statistikere og «spekulanter».

Nå skal næringene olje, gruver og turisme slutte å bruke den offisielle vekslingskursen for dollar, som står i 6,30 bolívares, etter devaluering i februar fra 4,30 bolívar. I stedet skal kusen fastsettes av en statlig prismekanisme, en slags styrte auksjoner, som i gjennomsnitt har gitt en dobbelt så høy kurs, rundt 12 bolívares. På svartebørsen veksler man en dollar mot om lag 45 bolívar.

Men dette er bare et overgangstiltak. Ramírez snakker om å få på plass varige mekanismer for å håndtere landets valuta.

Et brudd?
Dette peker mot en politikk i strid med den Hugo Chávez og hans arvtaker, Nicolás Maduro, har ført. Den har gått ut på sosial omfordeling til fordel for landets fattige. Men dette har vært gjennomført ved å dele ut av statens penger, særlig oljeinntektene, og ved å styre prisene i markedet med ulike inngrep. Men de virkemidlene som har vært i bruk har ført til voldsomme flaskehalser på mange steder i økonomien, varemangel og fallende produktivitet. I tillegg kom en rotete og ofte udugelig gjennomføring av tiltakene.

Avdøde Hugo Chávez kalte dette for «sosialismen i det tjueførste århundret». Det ble både sosialisme og kapitalisme i den samme suppa. En beskrivelse av argentinsk økonomi et kvart århundre tidligere kunne passe: «Sosialisme uten plan og kapitalisme uten marked.»