Penger gjør deg glad

Lønnsøkning stimulerer deler av hjernen, og er som et narkotikum for den menneskelige hjerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det spiller ingen rolle om de ekstra pengene du får ikke kompenserer for økte priser og dårligere kjøpekraft. Forskere har funnet ut at det å tenke på ekstra kontanter stimulerer belønningssentrene i hjernen, og jo høyere lønn, selv om den er utbetalt i fantasipenger, jo større glede genereres i hjernen.

I en studie gjennomført av professor Armin Falk ved universitetet i Bonn har han funnet vitenskapelig belegg for dette ved å studere hjerneaktiviteten hos forsøkspersonene i studien. De gjennomgikk en serie tester som omhandlet forskjellige lønnsnivåer og priser.

I forsøkene ble deltakerne bedt om å tjene sin «lønn» ved å gjennomføre en serie oppgaver på en computer. Lønnsutbetalingene var på to nivåer hvor høyeste nivå var 50 prosent høyere enn på laveste nivå. Etter «lønnsutbetalingen» kunne de bruke pengene på en rekke varer i to kataloger.

Katalogene var identiske i vareutvalget bortsett av at varene i den ene katalogen var 50 prosent lavere enn i den andre katalogen. Det vil si at forsøkspersonene hadde den samme kjøpekraften uavhengig av hvor høy lønn de hadde fått. Hjerneaktiviteten i belønningssentrene i hjernen var likevel langt mer aktiv hos dem som fikk høyest lønn når de ble stimulert av tanken på det høye lønnsnivået.

Studien, som nylig ble publisert i Proceedings of National Academy of Sciences, viser ifølge professor Falk at illusjonen om flere penger intuitivt blir evaluert som positivt. Det gjelder selv om prisene øker med samme beløp som lønna, og kjøpekraften blir uendret.

I økonomistudier er dette kjent som «pengeillusjon», hvor folk blir fiksert av det nominelle beløpet de får utbetalt i stedet for å vurdere hvorvidt deres økonomi er blitt bedre. Det vil si at hjernen er mer fornøyd med en lønnsøkning på fem prosent samtidig som inflasjonen er fire prosent, enn en to prosent lønnsøkning når inflasjonen er null.

Professor Falk sier at økonomer tradisjonelt har vært skeptiske til tanken om «penge illusjon» men mener at hans studie slår fast at belønningssentrene i hjernen (som ligger, av alle ting, i ventromedial prefrontal cortex) viser betydelig økt aktivitet med forventningen om økt lønn, selv om det er snakk om fantasipenger, som i studien.

Undersøkelser viser også målinger av økt blodgjennomstrømning til områdene hvor man vet forventningen om belønning ligger. Dermed er det slått fast det vi alltid har ment: Høyere gasje gir arbeidsgiverne glade og fornøyde medarbeidere. Husk det.

Men likevel, ikke prøv trikset med fantasipenger. De gir faktisk bare utslag i vitenskapelige forsøk, men ikke i det virkelige liv. Husk det også.