Penger, pensjon, politikk

Jens Stoltenberg hadde en viss kontroll over Roar Flåthen. Men har han det over Helga Hjetland og Jan Davidsen? Spør Stein Aabø.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I kommunevalgkampen i 2003 hadde NRK P2s «Hallo i uken» en herlig parodi på Viggo Johansens valgsendinger. Johansen hadde gitt politikerne streng beskjed om bare å svare «ja»- eller «nei» på kompliserte spørsmål. «Hallo i uken»s vri var å forlange svar med ord som begynte med «p». Lytterne humret frydefullt til Viggos imitator som stotrende irettesatte politikere som prøvde å vri seg unna. Han forlangte.: B-b-bare ord på «p».

Denne uka vil det bare handle om ord som begynner på «p» for store forhandlingsdelegasjoner som skal forsøke å komme til enighet under meklingen i hovedoppgjøret i offentlig sektor: Penger, pensjon og politikk. Klokka 2400 torsdag kveld går meklingsfristen ut. Klokka 0600 fredag morgen kan store mengder ansatte i stat eller kommune være i streik og skape trøbbel for deg og meg, men aller mest for Jens Stoltenberg. Han risikerer å få polititjenestemenn, pleiere og pedagoger (B-bare ord på «p») mot seg i en eller flere konflikter som kan bli like ubehagelige og uhåndterlige som den LO-leder Roar Flåthen truet med tidligere i vår. Den gang sto det først og fremst om Afp-ordningen. Pengene ble fordelt på overtid. I stat og kommune står det både om penger og pensjon. Begge deler må på plass for at streik skal unngås. Og blir det først streik, vil regjeringen også merke fråden fra alle uskyldige ofre for streiken. Slik er nemlig virkningen av streik i stat og kommune. Den går først og fremst utover publikum, mens offentlige myndigheter sparer penger. Kostnadene blir politiske.

Statistikken viser at særlig kommuneansatte har sakket akterut i flere år, målt mot andre grupper i andre tariffområder. Der har det dannet seg et trykk som er erkjent av de kommuneansattes arbeidsgivere. Særlig lærerne har store forventninger til årets oppgjør ettersom Kommunenes Sentralforbund (KS) har gitt klare og entydige signaler om at det er deres tur i år. Jens Stoltenberg har også medvirket til forventningene gjennom sin nyttårstale. Det forventes at han ikke bare prater, men bidrar i praksis. Lærerne er mange, nesten 150 000, og en viktig velgergruppe, som lett kan fristes over til både Venstre og Høyre om Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsens ikke kjenner besøkelsens tid. Det blir uansett de som må ta det politiske tapet hvis KS ikke leverer.

Og så har vi Jan Davidsen, lederen for det mektige Fagforbundet, LOs største, med over 300 000 medlemmer. Mange av dem er lavtlønte, deltidsarbeidende kvinner med et soleklart behov for en solidarisk håndsrekning fra sosialister i posisjon. Ingen skal ha mindre enn 300 000 kroner i årsinntekt i full stilling, er hans krav. I vår tid høres ikke det urimelig ut, rent bort sett fra at det kan bety at kommunene må bruke pengene på det istedenfor å ruste opp lærernes status og yrkets attraktivitet blant utdanningssøkende. Dermed har det oppstått en konflikt på arbeidstakersida som helst bør finne sin løsning før torsdag midnatt.

Samtidig skal partene og meklingsmannen finne svar på hvordan Afp-ordningen skal bli i offentlig sektor. Det er så komplisert at det neppe finner sin endelige løsning ved dette oppgjøret. Man vil trolig forsøke å bli enige om noen prinsipper som kan overlates til et partssammensatt utvalg å utrede fram til neste års mellomårsoppgjør. Men selv et slikt utredningsmandat kan bli vanskelig å bli enige om. LOs medlemmer vil trolig være fornøyd med en blåkopi av Afp-ordningen i privat sektor, mens alle utdanningsgruppene ikke vil være det. De kommer så seint ut i arbeid at svært mange ikke rekke å tjene opp tilstrekkelig til å kunne gå av med Afp som 62-åringer. I hvert fall ikke uten å tape forholdsvis mer på det enn kolleger som har rukket 40 års opptjening. Kommunene, på sin side, vil gjerne ha dekket ekstraregningen som en løsning på Afp-floka vil medføre for dem.

Dette spørsmålet jobbes det kontinuerlig med i disse dager. Jeg ser ikke bort fra at Bjarne Håkon Hanssen eller Jens Stoltenberg sender et brev til meklingsmannen onsdag eller torsdag med forslag til hvordan disse vanskelige punktene kan løses. Det var det som skjedde i innspurten av LO-NHO-oppgjøret. Da kom det en sjekk med 100 milliarder kroner, riktignok fram til 2050, som løste det hele. Det kommer neppe en ny sjekk til stats- og kommuneansatte. Det viktigste for dem er klare forsikringer om at de får beholde en like god ordning som dagens. Hvordan statsmakten og meklingsmannen skal løse det problemet, på kort og mellomlang sikt, det blir ukas tema i de ulike kammers.