Penger, politikk og privatisering

Rundt i Europa ser vi hvordan snusk, korrupsjon og monopoldannelser følger i kjølvannet av privatiseringen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USA og Danmark rystes av store skandaler, knyttet til henholdsvis Enron og Farum kommune. Den ene handler om en konkurs i et børsnotert selskap, den andre om en vinglad ordfører og en kommuneøkonomi som er satt over styr. Om man går nærmere inn i de to sakene, er de imidlertid ikke så forskjellige som man skulle tro.

Ledelsen i Enron mistenkes for å ha overvurdert resultatene, og holdt gjeld skjult for å blåse opp aksjekursen. På denne måten ville sjefene sikre seg at deres egne aksjeopsjoner ga stor uttelling, mens andre aksjonærer og selskapets egne ansatte tapte milliarder av kroner. Et av verdens største konsulentfirmaer, Arthur Andersen, har stått som garantister for at Enrons solide tall har hatt grunnlag i virkeligheten. Nå går makuleringsmaskinene varme både i Arthur Andersen og Enron.

Nær omgang

Men Enron-skandalen handler ikke bare om enkeltpersoner som har tusket med tall og penger. Det viser svakhetene ved et helt system. Både i USA og Storbritannia har de to selskapene også pleid nær kontakt med politikere i forskjellige partier. Det handler både om økonomisk støtte til valgkamper, og romslige avlønninger for politikere, journalister og andre som har sittet i forskjellige styrer, råd og utvalg. Det kan være tilfeldigheter, men resultatet av kontaktene har i alle fall vært svært gunstig for selskapene. USAs nye energilover var som skreddersydd for Enron, og de siste årene har Arthur Andersen hatt en lang rekke store oppdrag for Blair-regjeringen. Den nasjonale flytrafikken, de omstridte privatiseringsprosjektene til jernbanen og London Underground, privatiseringen av skolevesenet og helsevesenet, for å nevne noen få. Våre søsterorganisasjoner over hele verden beskriver hvordan selskap som Arthur Andersen har vært pådrivere i nedbygging av offentlige tjenester i land som USA, Canada og New Zealand. Jo flere oppsigelser, desto større «konsulenthonorar» har vært en av motivasjonsfaktorene.

Forbilde

Farum kommune i Danmark har siden i fjor hatt Arthur Andersen som samarbeidspartner. Denne byen har lenge vært forbilde for privatiseringsivrige politikere i Høyre og Fremskrittspartiet. Nå skjemmes utstillingsvinduet av avsløringer om underslag og misbruk av kommunale midler, og kommunens innbyggere kan visstnok vente seg en ekstraregning tilsvarende et helt års kommunale avgifter. Daglig kommer det nye avsløringer, og mye tyder på at kommunale oppdrag har vært delt ut med løfter om ulike gjenytelser. I Norge finner vi Arthur Andersen på full fart inn, for å tjene penger på å gi råd om konkurranseutsetting og privatisering. De har allerede hatt oppdrag i for eksempel Bergen, Trondheim, Asker, Bærum og Oslo, og i forbindelse med den store sykehusreformen.

Rundt i Europa ser vi hvordan snusk, korrupsjon og monopoldannelser følger i kjølvannet av privatiseringen. Det voksende vekselbruk mellom politikk og næringsliv, reiser slike problemstillinger også her i landet. Det er ikke tilfeldig at politikere er blitt attraktive som styremedlemmer, ansatte i påvirkningsbyråer eller store selskaper.

Samrøre

Avsløringen av samrøret mellom store selskaper, politikere og privatisering av offentlige tjenester og eiendom, burde få oss til å tenke oss om to ganger før vi legger grunnlaget for liknende tilstander i Norge. Allerede markedsøkonomiens far, Adam Smith, visste at næringsdrivende ikke er ute etter å tjene publikum, men å tjene penger. Derfor måtte man følge dem med et vaktsomt øye. Det er en erkjennelse som ser ut til å ha forsvunnet. Sterke økonomiske interesser presser på for å få tak i både kommunale og statlige energiselskaper, vannforsyning og pensjonspengene våre. Systematisk bruker disse selskapene politiske kontakter for å få det slik de vil. Her har mediene en stor oppgave, som de hittil har forsømt. Når vi som representerer de ansatte uttaler oss om offentlige tjenester, blir det behørig gjort oppmerksom på hvem sine interesser vi fremmer. I lys av Enron-skandalen, opprullingen i Farum og en rekke liknende saker de siste årene, kunne kanskje søkelyset også rettes mot de som vil tjene store penger på å overta ansvaret for helse, pensjon, kraft og olje?