Pensjon eller streik?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I dag avsluttes meklingen i lønnsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Teknologibedriftenes landsforening (TBL). I morgen kan 37000 arbeidstakere i verkstedsindustrien være i streik. Og ennå vet vi ikke hva de krever i lønnsøkning. I år handler det om pensjon og prinsipper. LOs representantskap har i år reist krav om tjenestepensjonsordning for alle medlemmer. Mens alle i offentlig sektor trygt kan se i møte en pensjon fra fylte 67 år på 66 prosent av sin sluttlønn, er det nesten en million arbeidstakere i privat sektor som bare har Folketrygdens ytelser. Den skulle i utgangspunktet dekke en tilsvarende pensjon, men er blitt underregulert av politikerne og utgjør nå langt mindre.
  • Kravet om en tjenestepensjonsordning er i utgangspunktet ikke så dyrt. Fire av fem verkstedarbeidere arbeider i bedrifter som har en slik ordning. Dessuten stiller ikke Fellesforbundet krav om hva slags ordning bedriftene skal innføre. Det kan være en såkalt ytelsesbasert pensjonsordning, slik de fleste ordninger er i dag, eller en innskuddsbasert, for nye bedrifter som ikke har pensjonsordning fra før.
  • Men motparten, TBL og moderorganisasjonen NHO, har hittil motsatt seg kravet. De er ikke motstandere av gode pensjonsordninger for sine ansatte. Det vil i mange tilfeller være en nødvendig ytelse for å beholde kvalifisert arbeidskraft. Men NHO vil at dette skal bestemmes i hver enkelt bedrift. Hittil har imidlertid ikke dette ført fram. Bare halvparten av bedriftene i verkstedsoverenskomsten tilbyr sine ansatte en tjenestepensjonsordning.
  • Vanligvis handler et lønnsoppgjør om å gi og ta og møtes på midten. Men når krav og motkrav bygger på prinsipper, blir det vanskeligere å finne en løsning. Bedriftene må innse at kravet om en tjenestepensjonsordning vil øke i styrke, selv om de blånekter denne gangen. Arbeidstakere som har en slik ordning, vil på sin side mislike å streike for et slikt krav. Det kan ramme både deres egen bedrift og egen arbeidsplass. Riksmeklingsmannen har derfor et tøft døgn foran seg. Men finner han en løsning, har han også lagt en mal for andre overenskomstområder.