Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Pensjon og studier

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringens pensjonsmelding er nå til behandling i Stortinget. Jens Stoltenbergs uttrykte ønske om et bredest mulig forlik betyr at det blir reelle forhandlinger mellom regjeringspartier og opposisjon. Et forlik som omfatter opposisjonspartiene er nødvendig for at pensjonsreformen skal bli varig og kunne stå seg mot skiftende flertall på Stortinget.Et av stridstemaene er hvorvidt studenter, i likhet med mødre med omsorgspermisjon og vernepliktige, skal kunne opptjene pensjonspoeng. Regjeringspartiene argumenterer med at man etter grundige overveielser har kommet til at studenter ikke skal få pensjonspoeng. Saksordfører Sverre Myrli (Ap), som også satt i pensjonskommisjonen, viser til at studenter vil få bedre betalte jobber når de en gang kommer ut i arbeidslivet, og dermed høyere pensjonspoeng. Han peker videre på at studiene ikke er så langvarige at det forhindrer dem i å få et langt arbeidsliv. Men ikke minst vil det bli dyrt for samfunnet og for pensjonsordningen. For noen må betale det det koster, og studenter har bare i liten grad betalingsevne.Studentorganisasjonene mener på sin side at studentene må få en kompensasjon på lik linje med andre grupper som midlertidig er utenfor arbeidslivet. De mener det er urettferdig og lite framtidsrettet at pensjonssystemet ikke belønner studier på samme måte som annet arbeid. Studier er både en investering for den enkelte og for samfunnet. Gjennom store studielån og sein etablering tar studentene selv store deler av den økonomiske belastningen ved å skape en kompetent arbeidsstyrke.Ut fra en rettferdighetsbetraktning vil derfor studentenes argumenter stå sterkt. Når vi likevel ikke uten videre støtter deres forslag, er det av hensyn til økonomien og fordelingsvirkningen. Forutsetningen for pensjonsreformen er at et mindre antall yrkesaktive i framtida må bære pensjonsbyrdene for et økt antall pensjonister. Skal unge, yrkesaktive også betale pensjonspoengene til store, og stadig økende studentkull, vil det gå ut over grupper som er verre stilt enn folk med høyere utdanning. De fleste av dem er tross alt omfattet av gode tjenestepensjonsordninger som kommer på toppen av folketrygden.

Hele Norges coronakart