Pensjonsalder 56 år i kommune-Norge.

Gjennomsnittlig pensjonsalder for kommuneansatte i Norge er nå 56 år, 11 år under normal pensjonsalder. Årsaken er en eksplosiv vekst av uførepensjonister.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hver 10. nordmann i yrkesaktiv alder var uførepensjonist ved utgangen av mars i år. I kommunal sektor er situasjonen enda verre.

Og utviklingen vil fortsette, ifølge kontorsjef John Haslestad i Rikstrygdeverket. Han opplyser at tallet på uførepensjonister i Norge forventes å stige helt fram til 2010.

-Skremmende

Sjefaktuar Roar Engen i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) sier at en gjennomsnitts pensjonsalder på knappe 56 år er «skremmende og oppsiktsvekkende».

- Ved utgangen av 1996 var det 28.400 uførepensjonister og 257.400 yrkesaktive i KLPs pensjonsordninger. De uføre utgjorde altså 9,9 prosent av alle i yrkesaktiv alder. Ved siste årsskifte var tallet på uføre steget til 37.100, som tilsvarer 12.1 prosent av hele gruppen.

Engen opplyser at også tallet på nye pensjonister med Avtalefestet Pensjon (AFP) ligger «skyhøyt» over det man forventet. Nesten 3000 kommuneansatte hadde ved årsskiftet benyttet muligheten til å bli pensjonister fra 62 år.

Engen bekrefter inntrykket av at psykiske lidelser og stress er hovedårsaken til at den gjennomsnittlige pensjonsalderen i kommunal sektor har sunket med nesten to år siden årsskiftet 1996-97. Nå er den på 55,9 år.

- Effektivitetsspresset og lite fleksible offentlige arbeidsgivere er en hovedårsak til den svært sterke veksten av uføretrygdede, sier Engen.

Store etterkrigskull

John Haslestad viser til tre årsaker til antallet på trygdede:

Store etterkrigskull kommer i 50-årsalderen.

Saksbehandlingen i Rikstrygdeverket går raskere.

Det stramme arbeidsmarkedet gir flere mennesker med helseproblemer arbeid.

- Folk føler seg uønsket

- Foreldete holdninger til sykdom og plager lever i beste velgående i arbeidslivet. Det er en hovedårsak til at stadig flere føler seg uønsket, sier stortingsrepresentant Gunhild Øyangen (AP).

Øyangen har selv det hun kaller et lite handikap, i form av ryggprolaps. Og hun har selv en rekke ganger fått nedlatende bemerkninger fordi hun må ha «spesialbehandling»: Innlagte pauser i lange møter og på reiser, spesialtilpasset stol og liknende.

- Det skal mot og stor selvtillit til for å kreve tilpasninger som avviker fra det «normale». Og holdningene til slike krav er altfor ofte avvisende og uforstandige, sier hun.

Øyangen mener dette er en hovedårsak til at en skermmende stor, og stadig økende andel av befolkningen blir uførepensjonert altfor tidlig.

- De føler seg uønsket og mislykket, sier hun.

- Vi er nødt til å få til en snuoperasjon, ellers vil vi snart stå igjen med bare en liten elite som kan arbeide, sier Øyangen som er nestleder i Stortingets sosialkomite.

PENSJONSSJOKK: - Vi mangler toleranse for mennesker som ikke er fysisk og psykisk helt på topp, sier stortingsrepresentant Gunhild Øyangen.