Pensjonsfronten

Kommer Ap-sentralstyremedlem Kjell Bjørndalen til å gå til streik mot sentralstyrets leder Jens Stoltenberg?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVEM SKULLE tro at det var «gutta på gølvet», med skitt på nevene og hår på brøstet, som gang på gang gikk i krigen for å bedre og bevare våre pensjonsvilkår? Men sånn er det. Etter all sannsynlighet går det mot et såkalt forbundsvist tariffoppgjør. Da må den stillfarne, gemyttlige, gitarspillende, motorsykkelkjørende, men også svært tydelige morgenfugl fra Skotselv, Kjell Bjørndalen, i ilden igjen. Han er lederen for frontfaget som framforhandler avtaler som blir blåkopi for alle forbundene som kommer etter i tur og orden. Og i årets oppgjør, vil kravet om en videreføring av den avtalefestede pensjonsordningen (Afp), stå sterkt. Det vil stå så sterkt at Bjørndalen er villig til å gå til streik for det. Og hvis streiken skulle utløses av at regjeringen Stoltenberg ikke er villig til å videreføre ordningen en stund til, så vil sentralstyremedlem i Ap, Kjell Bjørndalen, lede en streik mot sentralstyrets leder, Jens Stoltenberg. Det vil utvilsomt kunne bli en interessant situasjon.

NESTEN PIKANT vil det i så fall være at en streik blir utløst av formuleringene i et brev Stoltenbergs forgjenger, Thorbjørn Jagland, skrev som statsminister i 1997. Det er et av Jaglands mest siterte brev. Der står det mellom alle ordene at Afp-ordningen skal bli dårligere etter 2007. Fra det tidspunkt vil ikke staten opprettholde de gunstige skattereglene for Afp-pensjonister. Og det er disse som gjør at ordningen, som ellers er finansiert av arbeidstakere og arbeidsgivere, er fristende for 62-åringer.

DISSE endringene vil verken Bjørndalen eller sykemeldte Gerd-Liv Valla vite noe av. For etter at Jagland skrev sitt brev, er verden blitt annerledes for framtidige pensjonister. De skal forholde seg til et nytt system. Men systemet er ikke ferdig. Blant annet vet man ikke før tidligst neste år hva regjeringen vil gjøre med uførepensjonistene. I dag har de like god pensjon som ordentlige alderspensjonister. I framtida vet vi ikke. Men så lenge dagens ordning gjelder, er den et fristende alternativ for mange hvis Afp skulle bli dårligere, slik det var før Afp-ordningen kom til. Da uføretrygdet arbeidsgivere og bedriftsleger 60-åringer på løpende bånd for å bli kvitt dem for en billig penge. Det belastet først og fremst staten. Men det ble opplevd som en uverdig ordning for dem det gjaldt. Afp gjenopprettet verdigheten. Den skulle gjøre slutt på at friske og arbeidsføre folk skulle ende sitt lange yrkesaktive liv som «uføre». Og det har Afp langt på vei gjort, fordi ordningen er gunstig. Så gunstig at ordningen har spredd seg til alle deler av arbeidslivet.

MEN NÅ ER ordningen truet. Først og fremst fordi den er uforenlig med pensjonsreformen. Afp frister til tidlig avgang. Pensjonsreformen skal friste oss til å stå lenger i arbeid. Men ingen gir frivillig fra seg gullkantede ordninger. Og ingen går rundt og husker hva Jagland skrev i 1997. Bjørndalen vil vite mer om hvordan det nye systemet sikrer hans og det øvrige LOs medlemmer før han gir ved dørene. Det vet de færreste før i 2008, kanskje ikke engang før 2010. Og da har Statens pensjonsfond økt så mye at folk vil ha vanskelig for å forstå hvorfor arbeidslivets slitere på 62 skal avspises med en betraktelig dårligere ordning enn Afp er i dag. Det blir en utfordring for Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen.

UANSETT, dette oppgjøret vil ikke handle om kroner og øre, men om pensjon. Det gjorde det i 1994, da Fellesforbundet fikk 64-åringer inn i Afp-ordningen. Det gjorde det i -96, da Bjørndalen og co. fikk 62- og 63-åringene med. Det gjorde det i -98 da det ble rettet en henvendelse til regjeringen om å få en lov om innskuddspensjon. Det gjorde det i 2002, da en tjenestepensjon rykket nærmere i form av forpliktende formuleringer. Og det gjorde det i 2004 da Bondevik måtte sende et brev på meklingsnatta som avverget streik og som lovte tjenestepensjon for alle. Gerd-Liv Valla kan sannsynligvis trøste seg med at oppgaven er i trygge hender.

JEG TIPPER at Jens Stoltenberg gjør som Jagland og Bondevik: han sender et brev i siste liten som avverger streik. Og kanskje likner brevet et utkast som Fellesforbundet har laget. Så får vi komme tilbake til saken i 2008.