DYR I DRIFT: Pentagon koster skattebetalerne 35 prosent mer. Foto: Alex Wong/Getty Images/AFP
DYR I DRIFT: Pentagon koster skattebetalerne 35 prosent mer. Foto: Alex Wong/Getty Images/AFPVis mer

Pentagon bruker mer, uten å få mer igjen

Det amerikanske forsvaret har omtrent samme størrelse, struktur og evne som for ti år siden, men koster likevel skattebetalerne 35 prosent mer, viser en ny rapport.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den uavhengige tankesmia Center for Strategic and Budgetary Assessments har analysert forsvarsbudsjettene de siste ti årene og mener at det er god grunn til å stille spørsmål ved Pentagons pengebruk.

Den amerikanske forsvarsledelsen har blant annet brukt 257 milliarder kroner på å utvikle våpensystemer som aldri ble tatt i bruk, enten som følge av høy prislapp eller teknologiske problemer, viser rapporten.

Tapt mulighet En betydelig del av Pentagons forsøk på å modernisere arsenalet det siste tiåret, har derfor ikke bidratt til et mer moderne forsvar, konkluderer tankesmia.

Økonomiske nedgangstider tvinger nå det amerikanske forsvaret til budsjettkutt, og mulighetene til omfattende modernisering er svekket, mener tankesmia.

- Vi står overfor et tiår med krympende forsvarsbudsjett og vi kommer ikke til å få samme mulighet igjen, sier Todd Harrison som har ledet arbeidet med rapporten.

Budsjettkutt USA har et enormt og økende budsjettunderskudd og president Barack Obama har bedt Pentagon kutte sine budsjetter med over 2.200 milliarder kroner over de kommende tolv årene.

Pentagon ønsker samtidig å skifte ut aldrende hangarskip, bygge en ny generasjon ubåter og ta i bruk det nye kampflyet F-35 Joint Strike Fighter.

- Vi har fortsatt disse behovene, men alt dette skulle vi ha modernisert i løpet av det siste tiåret. Det har vi ikke gjort og nå kommer det til å bli vanskeligere å skaffe finansiering, sier Harrison.

Pentagon står derfor overfor en rekke vanskelige valg og må blant annet ta stilling til om antallet kampenheter skal reduseres for å frigjøre penger til modernisering.

Personellkostnader USAs krigføring i Irak og Afghanistan kan ikke forklare den store økningen i forsvarsutgiftene siden 2001, mener Center for Strategic and Budgetary Assessments.

Deres analyse av budsjettene viser at personellkostnadene har økt med 19 prosent, selv om antallet soldater stort sett er uendret.

Innkjøpskostnadene har økt med 16 prosent, selv om lagerbeholdningen har skrumpet og alderen på utstyret har økt, går det videre fram.

- Grunnbudsjettet finansierer nå en styrke som i bunn og grunn har samme størrelse, samme struktur og samme kapasitet som i 2001, men til 35 prosent høyere kostnad. Departementet bruker mer penger, uten å få mer igjen, konkluderer rapporten.

Tautrekking President Obama har bedt Kongressen om 3.856 milliarder kroner til forsvaret for budsjettåret 2012, som starter i oktober.

Av dette skal 3.118 milliarder kroner gå til det ordinære forsvarsbudsjettet, mens 660 milliarder kroner skal gå til USAs operasjoner i Irak og Afghanistan. Det resterende skal gå til USAs atomvåpenprogram.

Representantenes hus i Kongressen vedtok tidligere i måneden å høvle 45 milliarder kroner av Obamas budsjett, og Senatet har fortsatt budsjettet til behandling.

Når Senatet har sagt sitt, er det klart for politisk tautrekking før de to kamrene i Kongressen til slutt enes om et budsjett som blir sendt til Obama for undertegning.

(NTB)