MINERYDDEREN: Per Nergaard (48) er minesjef i Norsk Folkehjelp. Han har med egne øyne sett den grufulle effekten av miner og klasebomber i arbeid på verdens verste minefelt. Foto. Nina Hansen /Dagbladet
MINERYDDEREN: Per Nergaard (48) er minesjef i Norsk Folkehjelp. Han har med egne øyne sett den grufulle effekten av miner og klasebomber i arbeid på verdens verste minefelt. Foto. Nina Hansen /DagbladetVis mer

Per Nergaard (48) så på våpen og miner som ren moro

Så opplevde Norges mest erfarne minerydder krigsskader på nært hold.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Miner og klasebomber er feige og tåpelige våpen. De skiller ikke mellom barn og voksne, sivil og militær, sier Nergaard.

Nå er det hans livsoppgave å rydde minefelt. Minesjefen i Norsk Folkehjelp har jobbet med minerydding i nær 30 land. Han har svettet under brennende sol på livsfarlige marker, sammen med en utarmet lokalbefolkning som bare håper på ei trygg og fredelig framtid. Men Per Nergaard har også hatt et nærmest romantisk forhold til våpen.

Som offiser i Forsvaret var han svært opptatt av bomber og granater.

- Ja, på den tida hadde jeg et veldig distansert forhold til våpen. Jeg likte å tukle med det som kunne smelle og sprenge. Det var morsomt å vise at jeg kunne desarmere ei mine, husker han.

Vendepunktet Vendepunktet kom i 1993, da han ble sendt til Malawi som mineekspert for Norsk Folkehjelp. Han hadde kommet over en annonse i Dagbladet der organisasjonen søkte etter fagekspertise på miner.

- Jeg skulle ønske at jeg hadde et brennende engasjement for å rydde landminer også da, men det var altså en tilfeldighet at jeg skulle ende i denne bransjen og vie mye av mitt yrkesliv til dette.

I Malawi var det enorme flyktningleire etter krigen i Mosambik. Da freden kom, skulle de vende tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De måtte krysse store minefelt, og returen var ikke organisert. Folk fikk bare beskjed: krigen er slutt, gå hjem!

- Mange oppfattet ikke risikoen en og bare la i vei. Vår oppgave ble å fortelle dem hvor farlig det var. Vi måtte bare håpe at så mange som mulig ville overleve, forteller Nergaard.

I FELTEN: I Libanon var Per Nergaard selv ute på minefeltene og søkte etter eksplosiver.
I FELTEN: I Libanon var Per Nergaard selv ute på minefeltene og søkte etter eksplosiver. Vis mer

Der nede fikk han se hvilke skader og lidelser disse våpnene kunne forårsake. Det kom følelser fram i gutten som litt naivt og intetanende
hadde latt fingrene gli kjærlig over miner og granater. Livsvalget var tatt, han skjønte fort hvilken enorm oppgave han sto foran.

- Jeg så mineofrene og kunne ikke forholde meg kaldt og teknisk til disse våpnene lengre, sier han.

Ikke som på film I dag er han stolt over at Norsk Folkehjelp er en respektert og stor global aktør innen minerydding.

Men jobben er ikke gjort - fortsatt gjemmer støv og sand, gress og blomster 60-80 millioner antipersonellminer, 150 millioner klasebomber og rundt 100 millioner andre udetonerte sprenglegemer.

Per Nergaard understreker at det ikke bare er å ta en telefon til en myndighet og få oppgitt en kartreferanse for minefelt, og så gå i gang med ryddingen.

BESKYTTER: Kronprins Haakon i samtale med minesjef Per Nergaard i Norsk Folkehjelp i Oslo mandag ettermiddag. Kronprinsen er høyeste beskytter for TV-aksjonen som i år går til Norsk Folkehjelp. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
BESKYTTER: Kronprins Haakon i samtale med minesjef Per Nergaard i Norsk Folkehjelp i Oslo mandag ettermiddag. Kronprinsen er høyeste beskytter for TV-aksjonen som i år går til Norsk Folkehjelp. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix Vis mer

- Situasjonen kan like gjerne være slik jeg opplevde den i Kambodsja. Geriljaen hadde lagt ned 10-15 miner før et angrep. Etter kampene, fant de bare igjen og fikk uskadeliggjort fem-seks. Det går 40 år, og en dag tråkker to små søstere på ei mine. Den ene dør, den andre pådrar seg store skader. Det er en tragedie å møte slike ofre, sier Nergaard.

Etter at han selv ble far, har jobben også fått en annen dimensjon.

- Nå er det ikke bare tekniske operasjoner jeg tar del i. Jeg ser barn som er ødelagt for livet av disse fryktelige våpnene, og relaterer det til ungene jeg selv er far til. Da blir det ekstra meningsfullt å holde på med dette, jobben er langt fra gjort. Nå har vi fått avtaler og  konvensjoner som skrur av hovedkranene, men alt for mange uskyldige føtter kan fortsatt utløse ei drepende mine i mange land i verden, sier Per Nergaard.

GRENSELØS TRUSSEL: Per Nergaard på jobb i krigsherjede Irak.
GRENSELØS TRUSSEL: Per Nergaard på jobb i krigsherjede Irak. Vis mer