NÆR DØDEN: Per Søetorp holdt på å drukne i Frognerdammen i Frognerparken da han var fire år gammel i 1963. To Tjekoslovakiske spioner var tilfeldigvis på stedet og reddet gutten opp. Dette har kommet fram først nå. Foto: Espen Røst / Dagbladet
NÆR DØDEN: Per Søetorp holdt på å drukne i Frognerdammen i Frognerparken da han var fire år gammel i 1963. To Tjekoslovakiske spioner var tilfeldigvis på stedet og reddet gutten opp. Dette har kommet fram først nå. Foto: Espen Røst / DagbladetVis mer

Per Søetorp (51) har en spion å takke for livet

47 år etter at han ble reddet av to ukjente menn, har Søetorp fått svar på hvorfor foreldrene aldri fikk kontakt med heltene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Den første tirsdagen i april 1963 løp fire år gamle Per Søetorp lekende rundt ved Frognerdammen i Vigelandsparken i Oslo. Dagen før hadde en gruppe isbadere hatt oppvisning i dammen. Nå ville fireåringen tøffe seg for sin noe eldre kamerat.

Dumdristig våget han seg utpå isen for å kikke på hullene etter isbaderne. Plutselig brast det under ham, og fireåringen forsvant under isen. Her blir han dratt nedover til han etter noen meter dukker opp i et av hullene som isbaderen har etterlatt seg.

- Jeg er blitt fortalt at hendene mine kom til syne i hullet etter noen sekunder. Jeg klamret meg fast til isen,  men strømmen ned mot fossen nedenfor var sterk, og det var ganske kritisk, forteller Per Søetorp, som i dag er blitt en 51 år gammel mann.

ReddesPå land sto kammeraten og ropte etter hjelp. To menn som kom gående på brua over Frognerdammen, skjønte straks hva som er i ferd med å skje, og stormet til.

FRISK SOM EN FISK: Dagen etter når redningsdåden førstesiden av Dagbladet. «- Har Per feber, » spør journalisten. «- Han er frisk som en fisk, kanskje litt snue, » sier fireåringens mor. «- Men skriv og fortell hvor lykkelige vi er, og takknemlige mot den eller de som reddet guttens liv Frognerparken i går. » Arkivfoto: DAGBLADET
FRISK SOM EN FISK: Dagen etter når redningsdåden førstesiden av Dagbladet. «- Har Per feber, » spør journalisten. «- Han er frisk som en fisk, kanskje litt snue, » sier fireåringens mor. «- Men skriv og fortell hvor lykkelige vi er, og takknemlige mot den eller de som reddet guttens liv Frognerparken i går. » Arkivfoto: DAGBLADET Vis mer

- En av dem kastet av seg yttertøyet før han akte seg ut på magen til meg. Det må ha vært rundt 8 til 10 meter ut. Her får han tak i hendene mine og drar meg opp. Fra land hjelper den andre til med å trekke oss inn fra isen, forteller Per Søetorp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trygt på land utfører de to mennene livredning på den lille gutten. Deretter får de en tilfeldig forbipasserende kvinne til å ta med seg fireåringen i taxi hjem til foreldrene på Majorstuen. Derfra går turen til sykehuset hvor Per pumpes for alt sølevannet han har fått i seg. De to redningsmennene ser ingen noe mere til.  

Etterlyses i Dagbladet Dagen etter når redningsdåden førstesiden av Dagbladet. «- Har Per feber, » spør journalisten. «- Han er frisk som en fisk, kanskje litt snue, » sier fireåringens mor." «- Men skriv og fortell hvor lykkelige vi er, og takknemlige mot den eller de som reddet guttens liv Frognerparken i går. »

BLE REDDET: - En av dem kastet av seg yttertøyet før han akte seg ut på magen til meg. Det må ha vært rundt 8 til 10 meter ut. Her får han tak i hendene mine og drar meg opp. Fra land hjelper den andre til med å trekke oss inn fra isen, forteller Per Søetorp. Foto: ESPEN RØST
BLE REDDET: - En av dem kastet av seg yttertøyet før han akte seg ut på magen til meg. Det må ha vært rundt 8 til 10 meter ut. Her får han tak i hendene mine og drar meg opp. Fra land hjelper den andre til med å trekke oss inn fra isen, forteller Per Søetorp. Foto: ESPEN RØST Vis mer

Foreldrene ber redningsmennene ta kontakt, slik at de kan takke dem, men til tross for etterlysningen er det ingen som melder seg. Det skal gå nesten 50 år før en norsk journalist finner ut hvorfor: Lille Per er blitt halt i land av en vaskeekte spion.

SpionmøteI 2007 får Terje Englund innsyn arkivene til StB, som var det kommunistiske Tsjekkoslovakias svar på KGB. Her kaster han seg over materialet som har med Norge å gjøre.

 - Det var svært omfattende, og jeg gravde og gravde. I mai kom jeg over en rapport fra Oslo. Etter at pressen har skrevet om redningsaksjonen i Frognerparken ser etterretningsoffiser Vladimir Hutcin seg nødt til å informere sine overordnede om saken, forteller Englund til Dagbladet.

INGEN Å TAKKE: Foreldrene ber redningsmennene ta kontakt, slik at de kan takke dem, men til tross for etterlysningen er det ingen som melder seg. Arkivfoto: DAGBLADET
INGEN Å TAKKE: Foreldrene ber redningsmennene ta kontakt, slik at de kan takke dem, men til tross for etterlysningen er det ingen som melder seg. Arkivfoto: DAGBLADET Vis mer

Vladimir Hutcin er øverste leder for den tsjekkoslovaksike etterretningen i Norge. Sammen med ham i Frognerparken går en annen spion, StB-agent Josef Pokorny.

«Ingen av dem synes det var en god idé å fortelle norsk presse at de tilbrakte arbeidstiden i fortrolige samtaler i Frognerparken, på trygg avstand fra overvåkingspolitiets mikrofoner», skriver Englund i den nylig utkomne boka «Spionen som kom for sent,» om Tsjekkoslovakias etterretning i Norge.

Rapporten om hendelsen havnet til slutt hos innenriksminister Lubomir Strougal, som blir svært imponert. Siden de to heltene ikke kan motta takken fra Pers foreldre, bestemmer han seg for personlig å gi Hutcin en påskjønnelse for heltedåden i «det kapitalistiske landet Norge.»

BLE REDDET: 47 år etter at Per Søetorp ble reddet av to ukjente menn, har Søetorp fått svar på hvorfor foreldrene aldri fikk kontakt med heltene. Arkivfoto: DAGBLADET
BLE REDDET: 47 år etter at Per Søetorp ble reddet av to ukjente menn, har Søetorp fått svar på hvorfor foreldrene aldri fikk kontakt med heltene. Arkivfoto: DAGBLADET Vis mer

- Surrealistisk Alt dette ante Per Søetorp ingenting om, før forfatteren kontaktet ham i januar i år. 47 år etter gjenforteller han dramaet på samme sted som det utspant seg for Dagbladets journalist.

 - Det var helt surrealistisk. Jeg fikk litt følelsen av å ha vært med i en James Bond-film. Men Englund virket jo som en seriøs journalist, som visste hva han drev med, så jeg måtte jo tro på ham. Skjebnen er rar, sier han og rister på hodet.

Begge foreldrene er døde, og fikk aldri vite hvem som reddet sønnens liv. Også Hutcin, som i dag ville vært 87 år gammel, er etter all sannsynlighet død, ifølge Englund.

VILLE TAKKET: - Hadde jeg fått anledning så ville jeg ha takket ham for at han brød seg og handlet så raskt, sier Per Søetorp. Foto: ESPEN RØST
VILLE TAKKET: - Hadde jeg fått anledning så ville jeg ha takket ham for at han brød seg og handlet så raskt, sier Per Søetorp. Foto: ESPEN RØST Vis mer

- Hadde jeg fått anledning så ville jeg ha takket ham for at han brød seg og handlet så raskt. Det var modig både på den ene og den andre måte. Jeg tror ikke alle spioner ville gjort det samme. Uansett hva man måtte mene om den kalde krigens etterretningsagenter, så var han på rett sted til rett tid for meg. Så får det da heller være at han var på feil jobb.