«Jeg har brukt studiepermisjonen til å sluttføre to bokmanuskripter. Dette arbeidet er nå ferdig, og jeg har ikke behov for mer studiepermisjon», skriver Skoghøy fredag i en SMS til Dagbladet.

Han bekrefter at permisjonen, som han gikk ut i 12. september, varer til midten av januar. Etter det er planen å returnere til jobben som høyesterettsdommer.
- Det er ikke avtalt endelig dato ennå, men i utgangspunktet er permisjonen til rundt midten av januar, opplyser informasjonssjef Ida Dahl Nilssen i Høyesterett til Dagbladet.

Dette er høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy

Det har stormet rundt 67-åringen etter at han tidligere i desember, gjennom en artikkel i Rett24, anklaget kona Nataliia Skoghøy for å ha forgiftet ham. Hun avviser disse anklagene.

Den seineste utviklingen i saken er at høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, Skoghøys sjef, har bedt Tilsynsutvalget for dommere om å vurdere hans atferd.

«Stilt en rekke spørsmål»

Dagbladet har fått innsyn i henvendelsen hun 23. desember sendte utvalget.

Der viser Øie til at det har «vært stilt en rekke spørsmål om hans opptreden og uttalelser i den forbindelse er forenlig med å være dommer i Høyesterett».

«Håper Ukraina slettes fra kartet»

Høyesterettsjustitiarien viser også til en varslingssak mot Skoghøy i 2020.

Varselet, som først ble omtalt av VG, kom fra en kvinnelig student mens han var professor ved Universitetet i Tromsø. Det ble avsluttet med at Universitetet ga Skoghøy en advarsel.

- Først må vi avgjøre om det er grunnlag for å behandle saken, sier leder for utvalget, Thorstein Skogvang, til Dagbladet.

Ikke avgjort

Han har på grunn av sin relasjon til Skoghøy erklært at det er unaturlig at han deltar i behandlingen av saken, men svarer på generelt grunnlag på vegne av utvalget.

Sentralt i deres vurdering står de etiske prinsippene for dommeratferd.

De gjelder i stor grad dommerens atferd i retten, men ett punkt gjelder også «dommerens forhold utenfor tjenesten».

Skogvang opplyser at han så snart som mulig vil gå i møter med utvalgets sekretariat og de andre utvalgsmedlemmene. Sammen skal de bestemme hvem som får ansvar for saksbehandling.

Det er denne personen som må sjekke om fristene for behandling av saker er oppfylt. Skoghøy selv mener at alle frister for lengst har gått ut når det gjelder varslingssaken, ifølge NTB.

Med andre ord er det foreløpig ikke avgjort at utvalget i det hele tatt kommer til å behandle Skoghøy-saken.

Kan ta lang tid

Dersom utvalgsmedlemmene finner ut at fristene og klageadgangen er oppfylt, altså at saken faller innenfor utvalgets mandat, begynner arbeidet med å innhente informasjon.

- Det kan skje gjennom å be om uttalelser fra involverte parter, eller annen skriftlig dokumentasjon vi mener er nødvendig for å vurdere saken, forklarer utvalgsleder Skogvang.

På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å anslå hvor lang tid det vil ta å behandle saken, understreker han.

- Noen saker behandler vi raskt, fordi de er enkle. I andre tar det mye lenger tid å innhente informasjon og vurdere om vi skal fatte et vedtak.

- Kan være inhabil

- Treffer avgjørelser kollektivt

Det er et utvalgsmedlem som etter å ha vurdert den innsamlede informasjonen - bevisene om du vil - utarbeider et utkast til vedtak.

Dette presenteres for samtlige utvalgsmedlemmer på neste fysiske møte. Der har alle utvalgsmedlemmene likeverdige, altså vektes hver stemme like tungt.

Det er planlagt minst fem slike møter i 2023, viser en oversikt Dagbladet har fått fra sekretariatet til Tilsynsutvalget. Neste møte er torsdag 2. februar, men det kan altså hende det tar lenger tid før Skoghøy-saken eventuelt behandles i utvalget.

- I slike møter sitter vi rent fysisk sammen og skriver vedtaket. Vi treffer avgjørelser kollektivt, sier Skogvang.

- Ingen rettslige konsekvenser

Saker som behandles av utvalget kan lede til tre mulige reaksjonsformer:

Ikke kritikk, kritikk eller advarsel.

- Vår oppgave er å se om en dommer har gjort noe som svekker tilliten til domstolsapparatet. Det er ganske bredt.

En typisk sak innebærer ifølge utvalgslederen at noen har klaget inn en dommer for å ha opptrådt kritikkverdig i sitt virke som dommer.

- Men utvalget har også behandlet saker der dommere har gjort noe på fritida som farger over på tilliten som dommere, sier Skogvang.

Alle dommere i Norge er omfattet av ordningen, og kan bli klaget inn til utvalget hvis noen mener de har opptrådt kritikkverdig.

Skogvang understreker at utvalget ikke opptrer som en domstol:

- Våre vedtak får ingen rettslige konsekvenser, men de avgjør om utvalget mener det er grunnlag for kritikk av en innklaget dommer. Vedtakene fra Tilsynsutvalget kan bringes inn for domstolene som andre enkeltvedtak.

Her finner du alle Dagbladets artikler om Skoghøy-saken.