Personvernkommisjonen har levert sin utredning
til fornyings- og administrasjonsminister Heidi
Grande Røys etter et og et halvt års arbeid. Som
helhet er arbeidet ujevnt når det gjelder dybde,
bredde, analyse og konkrete tiltak. F.eks. er det en
klar svakhet at nesten hele justissektoren ble lagt
utenfor kommisjonens mandat i ei tid hvor nye
registre og integritetskrenkende etterforsknings-
metoder er på frammarsj. Heller ikke bankvesenet
får den oppmerksomhet det burde ha. Når det er
sagt, må det tilføyes at kommisjonens synspunkter
og forslag i hovedsak går i riktig retning. Følger
regjeringen opp utspill og forslag til tiltak, vil det
utvilsomt bedre personvernet på viktige områder.
Utvalgets viktigste anbefaling er den enstemmige uttalelsen om EUs datalagringsdirektiv. Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike
typer telefoni og Internett i en periode fra seks
måneder til to år. Kommisjonen er forsiktig i språkbruken, men sier i realiteten at det ikke finnes
tilstrekkelig dokumentasjon for at et slikt inngrep
i personvernet står i rimelig forhold til hva som kan oppnås i kampen mot alvorlig kriminalitet. Her har utvalget levert et faglig råd som regjeringen kan støtte seg på hvis det blir nødvendig å bruke
reservasjonsretten i EØS-avtalen.
Kulturminister Trond Giske får ingen støtte for sitt forslag om et statlig medieombud. Kommi-sjonen er stødig og skiller mellom frivillig
regulering av yrkesetikk og overtramp som rammes av ulike lovbestemmelser. På medieområdet er det ellers grunn til å merke seg forslaget om en egen medieansvarslov som vil tette svarte hull ved
å fastslå ansvar for alle typer media. Forslag om fri rettshjelp i saker mot pressen, et nytt organ for
nettytringer og slettehjelp ved overgrep på
Internett, er også utspill som bør tas imot med åpent sinn. Alt i alt fortjener kommisjonens arbeid oppmerksomhet og personvernet en bred debatt.