Personvernkommisjonen har levert sin utredning

til fornyings- og administrasjonsminister Heidi

Grande Røys etter et og et halvt års arbeid. Som

helhet er arbeidet ujevnt når det gjelder dybde,

bredde, analyse og konkrete tiltak. F.eks. er det en

klar svakhet at nesten hele justissektoren ble lagt

utenfor kommisjonens mandat i ei tid hvor nye

registre og integritetskrenkende etterforsknings-

metoder er på frammarsj. Heller ikke bankvesenet

får den oppmerksomhet det burde ha. Når det er

sagt, må det tilføyes at kommisjonens synspunkter

og forslag i hovedsak går i riktig retning. Følger

regjeringen opp utspill og forslag til tiltak, vil det

utvilsomt bedre personvernet på viktige områder.

Utvalgets viktigste anbefaling er den enstemmige uttalelsen om EUs datalagringsdirektiv. Direktivet pålegger lagring av trafikkdata for e-post, ulike

typer telefoni og Internett i en periode fra seks

måneder til to år. Kommisjonen er forsiktig i språkbruken, men sier i realiteten at det ikke finnes

tilstrekkelig dokumentasjon for at et slikt inngrep

i personvernet står i rimelig forhold til hva som kan oppnås i kampen mot alvorlig kriminalitet. Her har utvalget levert et faglig råd som regjeringen kan støtte seg på hvis det blir nødvendig å bruke

reservasjonsretten i EØS-avtalen.

Kulturminister Trond Giske får ingen støtte for sitt forslag om et statlig medieombud. Kommi-sjonen er stødig og skiller mellom frivillig

regulering av yrkesetikk og overtramp som rammes av ulike lovbestemmelser. På medieområdet er det ellers grunn til å merke seg forslaget om en egen medieansvarslov som vil tette svarte hull ved

å fastslå ansvar for alle typer media. Forslag om fri rettshjelp i saker mot pressen, et nytt organ for

nettytringer og slettehjelp ved overgrep på

Internett, er også utspill som bør tas imot med åpent sinn. Alt i alt fortjener kommisjonens arbeid oppmerksomhet og personvernet en bred debatt.