Perssons kalddusj

I går spilte statsministrene i Norge og Sverige i hver sin politiske divisjon. Og Bondevik er langt fra opprykk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET VARen kalddusj og røff leksjon i politiske realiteter da Sveriges statsminister Göran Persson i frokostnyhetene i går beskrev Norge som «Europas rikeste land» med råd til å betale full inngangsbillett til unionens indre marked med 475 millioner mennesker. Ifølge Persson ville det være merkelig om steinrike Norge skal få rabatt mens Sverige med sin «knackiga» økonomi betaler fullt ut, slik Danmark gjør med sin «knackiga» økonomi, og Finland gjør med sin, ja nettopp, «knackiga» økonomi.

Lett pjuskete etter møtet med Perssons kalde skulder framsto vår egen statsminister Kjell Magne Bondevik som ei attergløyme fra Nordøk-forhandlingene for snart tretti år siden med sin appell om nordisk solidaritet med Norge i våre forhandlinger med unionen om justeringer av EØS-avtalen etter utvidelsen.

DET ER IKKE mange dager siden de to nabostatsministrene var sammen i Kirkenes og sto side ved side under markering av tiårsjubileet for Barents-samarbeidet. Men i går var de spillere fra to ulike, politiske divisjoner. Det er nå to år siden Persson begynte på sine seks måneder som unionens formannskap, et prosjekt han førte vellykket i land med ros og resultater på toppmøtene for alle europeiske ledere. I fjor høst var det Danmarks Anders Fogh Rasmussen som med betydelig kløkt og stor innsats førte utvidelsesprosessen fram til et historisk vedtak på unionens toppmøte i København. Da Finland hadde formannskapet nokså kort etter at landet ble EU-medlem, var EUs nordiske dimensjon markeringen fra Helsingfors. En nordisk dimensjon uten Norge.

DEN NORSKE HVERDAGENer at våre EØS-forhandlere på første forhandlingsdag forleden ble stilt overfor et krav fra EU om å øke det norske bidraget til EUs indre utviklingsfond fra dagens 200 millioner pr. år til 3,9 milliarder i bytte for fortsatt tollfri adgang for fisk og noen andre varer til blant annet Polen når landet går inn i unionen om to år. Det hjelper ikke at denne adgangen formelt er beskyttet i GATT-avtalen.

Persson driver neppe avtalt spill med sin partikollega Jens Stoltenberg i Norge. Stoltenberg vil jo ikke medvirke til å påføre nasjonen årlige milliardutgifter. Men det tøffe utspillet fra svenske-statsministeren trenger ikke være bare uvelkomment hos ja-mannen i Stortinget. Særlig ikke når Høyre sitter i en regjering som vil begå avtalefestet harakiri om et av samarbeidspartiene reiser spørsmålet om norsk medlemskap.

DERSOM EØS-AVGIFTENstiger til bortimot samme nivå som en full medlemsavgift, får EØS-avtalen enda sterkere husmannspreg enn den har i dag. For noen tilhengere av norsk medlemskap er dette et godt argument for å avløse EØS uten medinnflytelse med et fullt medlemskap med alle rettigheter, også til bidrag fra EUs distriktsfond. På den siste meningsmålingen er ja-siden i Norge nå steget til 58 prosent, trolig påvirket av at utviklingen i Norges fastlandsøkonomi som, til tross for Perssons rosemaling, er like «knackig» som i de andre nordiske landene.

Norge importerer alle EU-vedtak, men har hittil sluppet unna mesteparten av regningen som de rike medlemslandene innenfor blir avkrevd. Det vil Persson ha en slutt på, og har trolig både gamle og nye medlemsland med seg.

DRAGKAMPEN HANDLERaltså om både politikk og penger. Utenriksminister Jan Petersen lurer på hvor mye det egentlig er Persson snakker om. Han hadde funnet fram et Persson-sitat fra en debatt i Riksdagen der Persson har sagt at utvidelsen koster Sverige 700 millioner. Og siden Sverige har dobbelt så mange innbyggere som Norge, kunne jo halvparten passe for Norge, mente Petersen.

Men det er jo ikke bare Norge som har interesser. Polen er ikke interessert i å miste fiskeimporten fra Norge som betyr noen tusen arbeidsplasser der. Og EU er heller ikke interessert i å ha et dårlig forhold til kontinentets største råvareleverandør av olje, gass og fersk fisk.

Et rimelig tips er at ambassadør Bjørn Grydeland ved utgangen av mars har forhandlet oss fram til en utvidelse av EØS-avtalen som koster Norge i underkant av 2 milliarder kroner i året.