Perus indianere tvang regjeringen til å gi seg

Regjeringen ville verken lytte eller ta indianerne med på råd da den ville åpne for utnytting av regnskogen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||

Derfor gikk indianerne til aksjon.

Det sier Juan Reátegui Silva, leder for utviklingsorganisasjonen AIDESEP i Peru, om uroen som kulminerte med flere titall drepte i Perus Amazonas i begynnelsen av juni.

Før helgen ga regjeringen etter, og flere av lovene indianerne protesterte mot, ble opphevet av nasjonalforsamlingen. Deretter besluttet indianerne å fjerne sperringene som har blokkert flere av hovedveiene og elvene i Amazonas siden april.

Utgangspunktet for uroen var at president Alan García ville åpne for oljeleting, gruvedrift og kommersielt jordbruk og tømmerhogst i indianernes tradisjonelle områder, i henhold til lover som indianerne mente var grunnlovsstridige.

Organisasjonene til de flere hundre tusen indianerne som bor i Amazonas, ble ikke tatt med på råd, og García lyttet ikke til noen av innvendingene deres.

Beskyttelse opphevet

- Før var indianernes områder beskyttet i grunnloven, men under president Alberto Fujimori ble urbefolkningens rettigheter i regnskogen opphevet. Han ønsket større fleksibilitet for å utnytte ressursene markedsmessig, sier Reátegui som var i Oslo i forbindelse med en konferanse arrangert av Regnskogfondet.

- Etter at disse rettighetene var borte, innførte president García 102 nye lover i forbindelse med forhandlingene om en frihandelstraktat med USA. Elleve av disse var direkte i strid med indianernes rettigheter, sier Reátegui til NTB.

- Et forum fra en lang rekke sektorer fastslo at lovene var grunnlovsstridige. Men regjeringen ville ikke lytte, sier Reátegui.

Sammenstøt

Gradvis trappet indianerne opp. De allierte seg med de langt mer tallrike indianerne i Andesfjellene, med fagbevegelsen og med andre organisasjoner, og til slutt ble veien fra Amazonas over fjellene til kysten og flere andre veier sperret.

-9. april ble et oljeanlegg okkupert, og indianerne truet med å sette fyr på det om ikke regjeringen lyttet til dem. Likevel svarte regjeringen bare med fornærmelser, sier han.

- Og så 5. juni sendte regjeringen soldater og nasjonale politifolk for å bryte veisperringene, til tross for at det var inngått en avtale mellom aktivistene og det lokale politiet om ikke å angripe hverandre, sier Reátegui.

Ifølge myndighetene ble 23 politifolk og ti sivile drept i sammenstøtene, men Reátegui sier tapstallet var langt høyere. Han hevder at flere indianere enn politifolk ble drept, og at rundt 100 personer fortsatt er savnet.

Som følge av de voldsomme sammenstøtene oppsto det en samlet front mot regjeringen som førte til at de to mest omstridte lovene ble opphevet med stort flertall i nasjonalforsamlingen.

Illustrerer konflikten

Sammenstøtene illustrerer konflikten mellom urbefolkningens rettigheter og beskyttelse av regnskogen på den ene siden og storsamfunnets behov for å utnytte de rike ressursene i regnskogen på den andre siden, som det tidligere har vært mange eksempler på, særlig i Brasil.

Reátegui viser til tilfeller i Peru der utvinning av olje som Mobil har stått bak i 30 år i Loreto-provinsen, har endt med elver forurenset med bly og kadmium, og i produksjon av biodrivstoff som har lagt millioner av hektar regnskog øde.

García hevdet at de nye lovene var nødvendige for å åpne for investeringer og utvikling i de fattige regnskogsregionene.

- Men for indianerne er det ikke bare snakk om ressurser og utvikling, for oss dreier regnskogen seg om vår identitet, sier Reátegui og legger til at seieren har vært dyrekjøpt:

- Den kostet oss mye, både indianere som ble drept og politifolk som bare utførte ordre og ble gjort til kanonføde for regjeringen, sier Reátegui. (©NTB)