Pessimistene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er like sikkert som sopp etter regn: Når mediene har stor dekning av kongelige begivenheter, spretter mediepessimistene opp med sin forutsigbare kritikk. De teller sider i avisene og minutter i etermediene og konstaterer at det går på troverdigheten løs. En av dem, Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for Journalistikk, uttalte i går at vi nok må leve med noen siders dekning av prinsessens fødsel, men at det er blitt for mye av det gode. Hvis dette er et prinsipielt standpunkt, kan det bare måles med gummistrikk.

Mediepessimistenes problem er at de lever med en forestilling om at det meste er i ferd med å gå til helvete, både i pressen og i resten av samfunnet. Derfor evner de ikke å se at en tronarvings fødsel er en stor begivenhet i en liten nasjon som vår. Etter tradisjonelle og politiske mål er den kanskje ikke så viktig, men den er samlende og sprer litt varme. Noen sider ekstra om det må man være mediepessimist for å se som en trussel.