Pest og kolera

NATOs toppgeneraler satt sammen med Slobodan Milosevic i sju timer. De møtte en leder som er gått i bunkersen. Milosevic synes i øyeblikket å være overbevist om at det internasjonale samfunn går inn for å skille Kosovo ut fra Jugoslavia som egen stat. KLA-geriljaens mål er et selvstendig Kosovo, noe som er helt uakseptabelt for Milosevic. NATO har trappet opp beredskapen og truer med å sette i verk bombetrusselen fra i fjor høst, men vil samtidig unngå at organisasjonen kan bli framstilt som KLA-geriljaens flyvåpen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I geriljaens hovedkvarter, hvor nå dette måtte finnes, kan man muligens tenke seg en utvikling der Kosovo-konflikten gradvis trappes opp utover våren slik at NATOs toppmøte i Washington i slutten av april som skal markere alliansens 50 års jubileum, i stedet blir et møte om konflikten i Kosovo. Jo kraftigere det internasjonale samfunn innen den tid er blitt rasende sjokkert over serbiske overgrep og massakrer, jo bedre er det for noen av dem som arbeider for løsrivelse.

  • Forholdet mellom KLA-geriljaen og moderate kosovoalbanske ledere som arbeider for indre selvstyre for Kosovo, er i øyeblikket svært dårlig. Det blir mer og mer tydelig at geriljaen mener tiden arbeider for en løsrivelse. Dermed forsterkes bunkersmentaliteten i Beograd, og geriljaen føler mindre behov for å komme raskt i forhandlingsposisjon.
  • KLA-geriljaen synes ikke å ha noen problemer med tilførsler av våpen og forsyninger. I NATO har man sikkert vurdert forskjellige muligheter for å legge press også på geriljaen for å få også dem mer motivert til å delta i et mulig forhandlingsopplegg. Noen må ha sett nærmere på muligheten for å utplassere styrker på grensen til Albania for å stanse forsyninger som kommer den veien, men det framstår verken som ønskelig, sannsynlig eller særlig gjennomførbart.
  • Det er gode grunner til at geriljaen ikke får støtte verken blant NATOs medlemsland eller flertallet av medlemslandene i FN, for sitt krav om løsrivelse og selvstendighet. Det finnes «kosovo»-problemer innenfor mange lands grenser. I jakten på løsninger snakker man nå om «indre selvstyre» som skal forstås som mer selvstendighet i forhold til Beograd enn «autonomi» og den styreordning som Milosevic satte til side da opptrappingen til dagens akutte konfliktsituasjon begynte.
  • Medlemslandene i NATO med USA i spissen, viser igjen til at internasjonal, humanitær nødrett i kombinasjon med de tidligere resolusjonene i FNs Sikkerhetsråd, til sammen utgjør et mandat for å true Milosevic med bruk av makt for å tvinge den folkevalgte diktatoren til å samarbeide eller risikere bombing av militære mål. Men det er også kontroversielt å gripe inn med makt i en indre konflikt i et land som er medlem av FN.
  • NATO trapper opp den militære trusselen, og synes samtidig overbevist om at kontrollørene fra OSSE under ledelse av ambassadør William Walker er et stabiliserende element i konflikten sammen med representantene for FNs høykommissær for flyktninger. Signalene fra sivilbefolkningen i Kosovo tyder på at dette internasjonale nærværet bidrar til å redusere antallet indre flyktninger. Men før det kan bli aktuelt å bombe, må alle kontrollører og hjelpepersonell trekkes ut. I tillegg til opptrappingen som bombing innebærer, er altså risikoen betydelig for at flyktningeproblemet på nytt kommer helt ut av kontroll og bringes tilbake til situasjonen fra før oktoberavtalen fra i fjor høst.
  • Det knytter seg usikkerhet til hvilken rolle Russland spiller. Det er håpefullt og positivt at den russiske viseutenriksministeren forhandler med Milosevic. Men Russland har samtidig på nytt tatt direkte og kraftig avstand fra all bruk av makt.
  • NATO-landene leter altså fortsatt etter en løsning som ikke betyr at alliansen må velge pest eller kolera.