Pest og kolera

I denne krigen er den lumske diktatoren i Bagdad en pest og amerikanske bomber kolera.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AMMAN (Dagbladet): Gikk erobringen av havnebyen Umm Qasr «etter planen»? Det meldte i hvert fall vestlige medier bare et lite døgn inne i verdens første reality-tv-krig. Men kampene varte i mange dager, og irakerne benekter fremdeles at havnebyen er tatt.

Ingen er overrasket over at Saddam Hussein ikke skyr noe i propagandakrigen. Ei heller amerikanske og britiske generaler. Men medienes jobb er å avsløre løgnene fra begge sider. De har ikke overbevist hittil.

24 TIMERS TV-DEKNING på vestlige tv-kanaler. Vi ser USA og Storbritannias tropper kjempe med smarte bomber, granater og annen faenskap. Det handler om presisjon. Ofrene vises knapt. Og de får enda mindre taletid.

BBC viser bilder de har fått fra det britiske forsvarsdepartementet: Britiske soldater utenfor Basra har skiftet ut hjelmene med små, grønne bereter. En soldat synger for en liten gruppe irakere - som nok ikke skjønner en døyt av hva han sier. Hvorfor filmet ikke BBC gledesscenene mellom den syngende soldaten og irakerne selv? Kan bildene være arrangert?

BBC-journalisten setter ikke spørsmålstegn ved bildene fra forsvarsdepartementet, men sier i stedet at sivilbefolkningen nå skjønner at «koalisjonen» vil befri dem fra diktatoren. Det har hun meldt i dagevis. Men ennå har ikke Basras befolkning - sjiamuslimer som har lidd mest under Saddam Husseins regime - kommet jublende mot «frigjørerne».

DEN STØRSTE FORSKJELLEN i forhold til dekningen av Golfkrigen i 1991 er bildene fra fronten. 600 amerikanske og 128 britiske journalister er «embedded» slik at vi får live-bilder fra krigen. Det meste av amerikanernes og britenes militæraktiviteter er imidlertid langt unna tv-kameraene, og de «embeddede» mediefolkene får bare sende ut kontrollerte bilder. Hva skjer utenfor kameralinsene? Her får vi ingen svar. Kanskje ikke uventet at både amerikanske og britiske generaler lovpriser de «embeddede» som dekker konflikten fra ukjent sted, til ukjent tid.

I 1991 var det luftbilder av de «smarte bombene» som ble vist. Siden journalistene den gangen ikke fikk være «embedded», gikk krigen i det skjulte. Vi ser nå bilder fra krigen seint og tidlig, men vi vet neppe mer om hva som skjer på slagmarka.

ARABISKE TV-STASJONER er ikke stort bedre enn CNN og BBC. Her er amerikanerne den stygge ulven som er i ferd med å okkupere Irak - som israelerne gjør i Palestina. Støttet av USA.

- Iraks kjempende brødre vil seire. Ved hjelp av islam og vår store Gud vil de aggressive styrkene brenne i helvete. Guds fiender vil tape. Lenge leve Palestina. Lenge leve Irak, melder Saddam Hussein via mediekåte generaler og ministere.

Saddam Hussein har aldri hatt mye til overs for religion, og har helst styrt Irak uten hjelp fra oven. Men som George W. Bush har diktatoren forstått at Gud kan være behjelpelig i propagandakrigen. Gud nevnes stadig av diktatoren og religiøse ledere - som aldri før har fått særlig tv-tid på irakisk tv. Arabere manes til hellig krig mot okkupantene og sionistene.

SMARTE BOMBER og «frigjøringssoldater» vises ikke. Det gjør imidlertid konsekvensene av krigens voldelige ansikt. Død, elendighet og okkupasjon av Irak er ingrediensene. Og bildene av ofrene er fæle. Som da en iraker dyttet og dro i et ille tilredt lik for å se om mannen virkelig var død. Eller når kameraet i sakte film viser en liten gutt som har mistet halve hodet.

De fryktelige bildene fører til smerte og sinne, og samler arabere flest. Før krigen var de aller fleste, inkludert irakerne, enige om at Saddam Husseins regime måtte fjernes. Men nå støtter araberne sine brødre i Irak, og kampen mot monsteret fra Bagdad er ikke så nødvendig. Nå står kampen mellom det arabiske folket og George W. Bush, USA og sionistene.

DET ENESTE SOM er sikkert i denne krigen, er at Saddam Hussein nå er mannen som leder kampen mot verdens eneste supermakt. Det har han gjort i nærmere tre uker uten å overgi seg. Den forferdelige mannen, den verste diktatoren i den arabiske verden, er i ferd med å bli helt blant ekstremister i den arabiske verden. Og jo lenger de amerikanske bombene faller over Irak, desto flere sivile ofre: Og desto mer vinner pesten fra Bagdad propagandakrigen.