Petersen på jordet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Utenriksminister Jan Petersen svarte i Stortingets vandrehall i går slik da han ble spurt om han mener at Sveriges statsminister Göran Persson befinner seg helt på jordet når han slår fast at USAs angrep på Irak uten støtte i FNs sikkerhetsråd er et brudd på folkeretten: «Svaret på det spørsmålet er ja,» sa Petersen.
  • Det får så være at en slik karakteristikk fra den norske utenriksministeren av den svenske statsministerens standpunkt er uskjønnsom. Spørsmålet ble ikke stilt tilfeldig, men som en oppsummering av Petersens forutgående karakteristikker av hvor uheldig og urimelig Perssons standpunkt er. Petersen argumenterte ivrig for tilnærmet likeverd mellom de to motstridende vurderingene av om angrepet på Irak er et brudd på folkeretten eller ikke. Den norske regjeringen har ikke valgt klart mellom vurderingene, bare slått fast at den folkerettslige dekningen ikke er tilstrekkelig til at Norge kan støtte krigen.
  • Problemet er at den svenske statsministerens klare standpunkt gjør det vanskeligere for Petersen å demme opp for konkurrenten Carl I. Hagen, som nå har funnet sin nisje i Irak-debatten som Bush-tilhenger. Fra Stortingets talerstol og i utallige intervjuer hevder Hagen at krigen ikke bryter med folkeretten. I tillegg sier Hagen at Norges manglende støtte til USAs og Storbritannias angrep på Irak og brudd med FNs sikkerhetsråd svekker Norges sikkerhet i framtida. Vi er enige med Kjell Magne Bondevik som svarte på dette med å si at de beste vennene er de som gir uttrykk for sin uenighet, men fortsetter vennskapet. I forholdet mellom nasjoner er det felles interesser som veier tyngst i spørsmål som dette.
  • Statsministerens redegjørelse viste at regjeringen har bred oppslutning om sin linje. I fjor høst sto alle partiene i Stortinget sammen om at Norge skulle følge vedtakene i FNs sikkerhetsråd om bruk av tvangsmidler i arbeidet for å avvæpne Irak. Det er i tråd med en linje Norge har fulgt i 50 år. Ingen kan med rimelighet kritisere Norge for å holde fast ved en slik utenrikspolitisk hovedlinje. Bortsett fra Hagen, selvsagt.