Petersens drøm

Det er ingen automatikk i at regjeringsoppdraget ved en krise går til Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg. Det har Høyres leder Jan Petersen uttalt gjentatte ganger denne uka, seinest i går.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han håper formodentlig at det kan dannes en bredere regjering på borgerlig side.

Fram til Stortinget 9. mars avgjør regjeringen Bondeviks skjebne, er det kannestøpernes tid. La oss like godt resonnere litt rundt det scenariet Petersen antyder som en mulighet. Det forutsetter for det første at Ap og Høyre står fast på sitt ultimatum overfor regjeringen i gasskraftverkssaken, og at Bondevik ikke finner noen annen utvei enn å gå av. Han leverer sin avskjedssøknad til Kongen. Den første som får regjeringsoppdraget vil være Stoltenberg, som er parlamentarisk leder for det største partiet.

  • Stoltenberg vil da sondere terrenget blant de parlamentariske lederne på Stortinget og be om støtte til noen definerte hovedpunkter for Ap's politikk i inneværende periode. Dette er viktig, slik at Stoltenberg, som leder for en mindretallsregjering, får en garanti for ikke å bli kastet ved første anledning. Det var det Gro gjorde i 1990, da Syse-regjeringen kastet kortene. Sp foretrakk den gang en Ap-regjering framfor en ikke-sosialistisk. Også denne gangen har Sp en nøkkelrolle.
  • Petersens uttalelser til NRK Ukeslutt i går tyder imidlertid på at han, eller for den saks skyld Carl I. Hagen, inviterer de parlamentariske lederne for de borgerlige partiene til å drøfte den politiske situasjonen etter Bondeviks avgang. Temaet vil være muligheten for å danne en ny regjering på ikke-sosialistisk side. Fornyelsen kan bestå i at Høyre går sammen med KrF, Venstre og Sp i en regjering ledet av Jan Petersen, med parlamentarisk støtte fra Frp. Mer sannsynlig er at en slik firepartiregjering fortsatt ledes av Bondevik.
  • Hva taler for en slik mulighet? Alle sentrumspartiene ser seg best tjent med å fortsette i regjeringsposisjon. De sier ikke fra seg regjeringsmakten uten å være helt nødt til det. For dem har det vært viktig å vise velgerne at andre enn Ap kan styre landet. De viser i sine oppsummeringer til at regjeringen, til tross for mye kamelsluking, har fått utrettet mye. For Venstre har det vært et uttrykt mål å holde Ap unna regjeringskontorene. Og Senterpartiet er igjen blitt et pragmatisk parti. Sentrumspartienes utsikter til å gjøre et vesentlig bedre valg i 2001 er ikke de beste. På enkelte målinger er de nede på 16 prosent samlet. Både Sp og Venstre står i fare for å komme under sperregrensen ved neste valg.
  • Høyre har ved flere anledninger uttrykt ønske om å få delta i en Høyre- sentrums-regjering. Sammen med sentrumspartiene vil en slik blokk få 65 representanter bak seg på Stortinget. Hittil har Frp og Carl I. Hagen motarbeidet dette. Han har ønsket å holde Petersen ute i skyggen. Det behøver ikke lenger være tilfelle. Høyres Per-Kristian Foss spilte nylig ut sine tanker om de ikke-sosialistiske partienes mulighet til å danne regjering etter valget i 2001. Han trakk der med Frp i det gode selskap. Hagen har siden forelest for sine egne om betydningen av å opptre ansvarlig. I dag vedtar ventelig landsstyret i hans parti at Frp vil søke regjeringsmakt etter valget i år 2001. Hagens motiv er å demonstrere ansvarlighet for å bli vurdert som en stueren partner ved neste korsvei.
  • Hva taler mot Petersens drøm? Det skal mye til at sentrumspartiene setter seg ned med bøddelen Petersen straks etter at han har felt deres prosjekt. Det skal mye til at sentrumspartiene som valgte å gå av på grunn av sin motstand mot gasskraftverk, danner en ny regjering for å gjennomføre Stortingets pålegg. Og det skal mye til at Senterpartiet, som har ført en tung ideologisk kamp mot nettopp Høyre, blir med i en regjering hvor Høyre er det største partiet. Odd Roger Enoksen har siden han tiltrådte som partileder ivret for et samarbeid med Ap i fordelingspolitikken.
  • Det mest sannsynlige er at sentrumspartiene avviser tanken om å ta med Høyre i en ny regjering. De hevder hardnakket at de vil stå sammen også i opposisjon. Det forhindrer ikke at mange i de samme partiene setter pris på at slike tanker luftes og gjærer i både det ene og andre partiet. Både KrF og Venstre har landsmøtevedtak som peker i den retning. Inntil videre vil alle sentrumspartiene blåse av Petersens drøm, mens Hagen og Petersen har alt å tjene på å tenke høyt.