- PILLEDØD ikke til å unngå

89 døde av vanlige medisiner 86 dødsfall i fjor knyttes til vanlige legemiddel, mens medisinene var en mulig dødsårsak for tre personer. Det viser tall fra bivirkningsregisteret hos Statens legemiddelkontroll. Tallene baserer seg på rapporter fra norske leger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I tillegg antar Legemiddelkontrollen at legemiddelet har vært medvirkende dødsårsak i 18 tilfeller.

- I disse tilfellene har pasientene vært så syke at det er vanskelig å fastslå årsakssammenheng, sier direktør Ola Westbye i Statens legemiddelkontroll.

Både reseptbelagte og reseptfrie legemidler ga pasienten døden som bivirkning i fjor.

En rapportering knytter det reseptfrie legemiddelet Dispril til en pasients dødsfall. Mens tre leger rapporterer at det febernedsettende og smertestillende Albyl-E sannsynligvis førte til at tre mistet livet.

- Uunngåelig

- Vi må innse at dette er dødsfall vi må regne med. Det er en uunngåelig konsekvens. Stort sett brukes legemidler til å behandle og forebygge alvorlig sykdom, påpeker direktør Westbye.

- Dessverre er heller ikke reseptfrie legemidler uten bivirkninger. Men risikoen for å dø for den enkelte pasient er svært, svært liten, understreker han.

Oversikten viser at antallet rapporterte dødsfall på grunn av medisiner har økt. I 1994 rapporterte norske leger om 57 sannsynlige dødsfall.

- Økningen er ikke dramatisk. Den kan skyldes at vi i fjor var aktive med å be leger rapportere om bivirkninger, sier Westbye.

Flere rapporter

Totalt mottok Legemiddelkontrollen 1074 legerapporter om bivirkninger i fjor. Tilsvarende tall for 1994 var 987.

Det blodfortynnende legemiddelet Marevan topper fjorårets liste over legemidler som knyttes til dødsfall. 38 mennesker døde sannsynligvis på grunn av denne medisinen som skal forebygge blodpropp.

I tillegg var Marevan en mulig dødsårsak til en pasient. De fleste av dem som døde, var kvinner og menn over 75 år.

- Dette legemiddelet har vært i bruk i en årrekke og brukes av 25 000 pasienter hver dag. Ingen ny vurdering kommer som følge av dette, sier direktør Westbye.

Også andre legemidler mot blodpropp er på «dødslisten».

Flere bivirkninger

Bivirkningsrapporten forteller også om en hel rekke andre alvorlige bivirkninger som hjerneblødning, lungeblødning, blodpropp, anemi og hjerteinfarkt på ulike legemidler.

Men direktør Ola Westby mener det er ingen grunn til at du som er pasient skal bli redd. Tall fra Norsk Medisinaldepot viser at norske apoteker omsatte registrerte legemidler for 6,6 milliarder kroner i 1994, 14 prosent av summen dreide seg om reseptfrie preparater. Totalt tilsvarer summen 1,3 milliarder daglige døgndoser.

- Det skrives ut 13 millioner resepter årlig. Antallet alvorlige bivirkninger må sees i lys av det. Den endelige vurderingen av bivirkningstallene er ennå under utarbeidelse, sier Westbye til Dagbladet.

- Dette er et spontant rapporteringssystem vi gjør for å oppdage nye bivirkninger. Tilfeldighetene spiller en stor rolle - dette er ikke noe kontrollsystem som fanger opp alle tilfeller, påpeker Westbye.