Piller for friske

Det er ikke nok å selge medisiner til syke. De må selges til friske, om det skal bli vekst i salg og inntjening.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ALLE DRØMMER vi vel om å komme på den geniale ideen som lett kan omformes til et salgbart produkt, f eks en pille, som alle vil føle at de trenger. I dagdrømmen tar vi patent, gjør avtaler med kommersielle aktører og sikrer oss vår berettigede del av overskuddet. Det blir så stort at vi lever sorgløst resten av livet. Forutsetningen er at markedet for vår oppfinnelse er stort. Det kan ikke være myntet på en liten gruppe, for eksempel de som lider av en bestemt sykdom. Jo sjeldnere sykdom, jo mindre gruppe, jo dårligere marked. Nei, skal det være noe, må det være en pille som er myntet på alle, som reduserer risikoen for sykdom, som forebygger mulige, framtidige plager og lidelser.

DENNE TENKNINGEN er ikke noen dagdrøm i legemiddelindustrien. Den har lenge erkjent at syke er et alt for begrenset marked. Derfor henvender den seg i økende grad til friske. Smertestillende til alle med smerte. Febernedsettende til alle med feber. Beroligende midler for folk med «nervøse lidelser». Sovepiller for folk med «søvnforstyrrelser». Potenspiller for middelaldrende menn. Østrogenpreparater til middelaldrende kvinner. Allergimidler mot allergi.. eller var det snue?

LEGEMIDDELINDUSTRIEN markedsfører indirekte frykten for å bli sjuk. Og tilbyr samtidig middelet som kan forebygge, lindre eller «helbrede». Det ligger det mye penger i. Men også en betydelig risiko for at stadig større deler av den friske befolkningen defineres som syke. Dagbladet har tidligere skrevet om norske studier som, sammenholdt med retningslinjene fra EU, konkluderte med at ni av ti over 50 har for høye blodtrykks- og kolesterolverdier. Da snakker vi om marked for de produkter som måtte senke verdiene. I en stresset tid med mye muskel- og skjelettlidelser vil også betennelsesdempende midler ha et enormt vekstmarked. Faren er at midlene kan ha bivirkninger som er langt farligere. Det er tilfellet det nå forbudte, betennelsesdempende legemiddelet Vioxx. Nye data tyder på at middelet øker risikoen for slag og hjerteinfarkt raskere enn produsenten Merck tidligere har hevdet, leste jeg i Aftenposten mandag. Kvelden før hadde jeg lest en annen historie om Merck i den engelskspråklige utgaven av Le Monde Diplomatique (LMD) for mai: For 30 år siden hadde konsernets daværende sjef, Henry Gadsden utlagt sine tanker om begrensede markeder i form av et hjertesukk til magasinet Fortune. Han hadde foretrukket at Merck ble mer som tyggegummiprodusenten Wrigleys. Da kunne Merck selge sine produkter til alle. Da hadde hans drøm om å selge legemidler til friske personer blitt sann, ifølge LMDs gjengivelse av Fortune-intervjuet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

NÅ ER GADSDENS drøm langt på vei blitt virkelighet. I butikkene henger smertestillende midler ved siden av tyggegummipakkene, nær kassaapparatet. Gjennom reklame på TV2 blir jeg gjort oppmerksom på at jeg for 49 kroner kan få kjøpt en billig pollenallergitest, riktignok på apoteket. Slår den positivt ut, vil jeg bli en livslang forbruker av midler mot dette. Dukker det opp andre midler mot «forstyrrelser» jeg måtte ha, ser jeg ikke bort fra at jeg forsøker middelet eller testen.

I USA, som utgjør halve verdensmarkedet for reseptbelagte medisiner, har de totale utgiftene til medikamenter fordoblet seg på seks år. I Norge har fordoblingen skjedd på 10 år. I 1995 utgjorde det totale legemiddelsalget fra norske apoteker 7,5 milliarder kroner. I fjor var salget på hele 16,2 milliarder kroner. Noe skyldes prisstigning og dyrere medikamenter. Men svært mye skyldes at legene skriver ut mer enn før, også for tilstander vi tidligere ikke tok medikamenter for. Ved å definere stadig flere hverdagsplager som lidelser som trenger behandling utvider legemiddelindustrien sine markeder. Et særlig stort marked er alle som frykter å bli syke. Dermed blir markedsføring av frykt en markedsstrategi. Og hvem har ikke angst for en tidlig død?

JA, DA. INDUSTRIEN bidrar selvsagt også til å helbrede, redde liv, øke livslengden og livskvaliteten for millioner av mennesker, særlig i den kjøpesterke del av verden. Men det var ikke dagens tema. Det er det så ofte ellers.