Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Pinlig å måtte gå til rettssak

Noen timer inn i sitt innledningsforedrag for Oslo byrett brast det for krigsbarnas advokat, Randi Hagen Spydevold: - Det er direkte pinlig at mine klienter behøver å sitte her i dag, utbrøt hun.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går morges begynte rettssaken der sju «krigsbarn» har saksøkt staten for brudd på sine menneskerettigheter. De har gått til erstatningssak mot staten og hevder at de på grunn av sin herkomst er blitt utsatt for en sammenhengende krenkelse fra 8. mai 1945 og fram til i dag.

Saksøkerne mener overgrepene mot dem omfattes av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og at staten er ansvarlig for disse krenkelsene.

Hver av dem krever derfor en gjenopprettelse fra staten i form av en erstatning på opptil 2 millioner kroner.

Staten mener krigsbarnas pengekrav er foreldet etter norsk rett, og vil kjempe med nebb og klør mot å behandle et eventuelt erstatningsspørsmål.

Parallell til jødene

Da advokat Spydevold trakk en parallell til jødebooppgjøret, der den norske stat betalte erstatning for den behandling som ble jødene til del under krigen, ble hun engasjert.

- Da slo den norske staten seg på brystet og var mer enn villig til å gi erstatning for noe noen andre hadde gjort. Da var det ingen spørsmål om foreldelse, slik det er nå, når det er staten selv som står bak krenkelsene. Det er direkte pinlig at mine klienter behøver å sitte her i dag, tordnet hun.

Så måtte hun ta seg inn igjen for å fortsette innledningen sin.

Ved hennes side satt seks av de sju saksøkerne og fulgte spent med. Mange av dem var nervøse foran starten på rettssaken. Onsdag skal de fortelle sine gruvekkende historier.

Rettssaken vekker stor interesse i Europa. Medier fra Tyskland, Sveits og Italia er til stede i Oslo.

- Jeg synes det går bra. Det har vært mye presse og styr, og jeg er ikke vant til det. Det er litt mye å ta på stående fot, sier Anne-Marie Grube (57). Hun er en av saksøkerne.

Pågår fortsatt

For å vise myndighetenes syn på krigsbarna like etter krigen, brukte Spydevold avisinnlegg og rapporter fra etterkrigstida, der leger, prester og myndighetspersoner beskrev sine synspunkter på «tyskerbarnproblemet».

Hun leste et innlegg fra en lege som mente at det neppe kunne være noen annen vei å gå enn å skjule krigsbarnas opphav, tvangsskille dem fra sine mødre og sende dem til et barnehjem sammen med noen få andre norske barn.

Spydevold viste også til en uttalelse fra en direktør ved Gaustad sykehus som mente det var påkrevd å granske barnas åndelige utvikling.

Han mente at det var kommet inn mange tyskerbarn til sykehuset med sjelelige defekter som i stor grad var arvelige.

- Staten er ansvarlig for krenkelser mot mine klienter, også fordi den sviktet i å sikre krigsbarnas rettigheter. Overgrepene har foregått fra 8. mai 1945, hver eneste dag siden, og de pågår fortsatt, sa Spydevold. Les også:

Liv i skam

GRUER SEG: Krigsbarna la ikke skjul på at de gruet seg da retten ble satt klokka 09.00 i går. Her kommer en av dem, Paul Hansen (59), inn in rettssalen.
Hele Norges coronakart