Pinlig EU-avslutning

Italias statsminister Silivio Berlusconi gikk aktivt inn for å så tvil om finners kunnskap om parmaskinke på EU-toppmøtets avslutning i går.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Italias statsminister Silvio Berlusconi gjorde et varig inntrykk på andre statssjefer og regjeringssjefer da han tente på alle plugger under den pinlige kranglingen om hvilke europeiske byer som skal tildeles 12 nye organer EU planlegger å opprette.

I kampen for å skaffe den italienske byen Parma EUs ettertraktede nye kontor for næringsmiddelsikkerhet, ropte han at finnene ikke har peiling på parmaskinke, og at det derfor ikke var noen god idé å legge kontoret til Helsingfors, slik det belgiske formannskapet hadde lovet.

- Jeg sa et sterkt «nei», jeg måtte til og med heve stemmen. Parma er symbol på det gode kjøkken, på sunn mat. Det bare venter på sitt kontor, sa Berlusconi til pressen etter møtet, der det tidligere på dagen ble vedtatt å opprette en komité for å stake ut EUs framtid.

Utenfor det gode selskap

Hans opptreden sjokkerte de andre møtedeltakerne, og styrket hans stilling som en outsider i det gode EU-selskapet.

Frankrikes pr esident Jacques Chirac, som iherdig prøvde å sikre Lille kontoret for næringsmiddelsikkerhet, avviste det italienske argumentet og spøkte om at da burde Sverige tildeles et kontor for modeller siden de har så vakre kvinner.

Plasseringen av andre nye EU-organer førte også til bitter strid. Frankrike insisterte på at det nye kontoret for sjøsikkerhet skal legges til Nantes, og avviste det belgiske forslaget om at Portugals hovedstad Lisboa skal få kontoret.

Frankrikes president Jacques Chirac klaget over at Belgia prøvde å tilfredsstille alle med en inflasjon av nye kontorer og organer «som ikke eksisterer eller bare kanskje skal opprettes uten at de nødvendige studiene er gjort.»

Et endelig vedtak om plasseringen ble til slutt utsatt, og Spania får som neste formannskapsland jobben med å sortere ut fordelingen.

Veien mot fremtiden

Tidligere lørdag tok EU sitt første steg mot store reformer og åpnet for en reformdebatt som ikke skal utelukke noe n spørsmål.

Retningslinjene blir trukket opp i den såkalte Laeken-erklæringen, som EUs stats- og regjeringssjefer ble enige om i det kongelige slottet i bydelen Laeken i Brussel.

Erklæringen legger til rette for det reformarbeidet som EU-lederne ble enige om å igangsette under toppmøtet i Nice i fjor.

En rådgivende forsamling, den så kalte forfatningskonferansen, skal innkalles med representanter for medlemsstatenes regjeringer og nasjonalforsamlinger, samt EU-parlamentet og EU-kommisjonen. Det forventes også at søkerland vil delta i arbeidet. Frankrikes tidligere president Valery Giscard d'Estaing er valgt som forumets president.

(NTB-Reuters-TT)

<B>KARA FRA SAHARA: </B>Statslederne i Italia og Frankrike tok argumentasjonsteknikken til nye høyder under gårsdagens krangel om plasseringen av 12 nye EU-kontor.