Pinochet - alle diktatorers ansikt

Dagbladets Einar Hagvaag kommenterer diktatorens bortgang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Idet general Augusto Pinochet trakk sitt siste sukk og dro til de evige militærparader hadde Chile en sosialistisk president, Michelle Bachelet. I 1975 satt hun i hans mest beryktede fangeleir, Villa Grimaldi, sammen med sin mor. Der kunne de minnes faren og ektemannen, general Alberto Bachelet, som året før var torturert til døde av bødlene til Pinochet.

Moneda-palasset i Santiago, hvor president Bachelet nå hersker, er forlengst oppusset etter ødeleggelsene 11. september 1973, da Pinochet sendte flyvåpenet på bombetokt mot landets folkevalgte president, Salvador Allende. Han nektet å overgi seg og valgte i stedet å ta sitt liv der inne for ikke å bli tatt til fange. Der står det nå en minneplakett over den hornbrillede legen. Og bak La Moneda står det en statue over Salvador Allende.

PÅ DENNE MÅTEN kunne Augusto Pinochet, som nylig fylte 91 år, se tilbake på et temmelig mislykket livsverk, i den grad han var ved sans og samling.

De siste åra av sitt liv brukte han på å unngå å måtte stilles for retten for sine gjerninger som diktator, og han unngikk det ved å få seg erklært ute av stand til å forsvare seg. Én, av mange, legeundersøkelser erklærte ham «middels senil». Advokatene hans måtte da, logisk nok, få ham til å frasi seg sitt sete som livsvarig senator, en komisk hedersplass som han hadde skapt for seg sjøl, for en «middels senil» person kunne ikke godt være med på å gi landet lover i Senatet.

Likevel, på hans 91 års fødselsdag, helga før han døde, leste kona Lucía opp en uttalelse på hans vegne hvor han sa:

-  Jeg tar politisk ansvar for alt som ble gjort.SÅNN MÅTTE PINOCHET leve sine siste år i klemme mellom å være den han ville være og å stå til rette for det. Hans endelige ydmykelse lå i å være ute av stand til å forsvare sitt livsverk. I stedet for å bli dømt i en rett for sine gjerninger, måtte han dømme seg sjøl til livsvarig senilitet. Den politiske eliten i Chile fant øyensynlig denne straffen formålstjenlig.

Men også mens han var ved sine fulle fem og allmektig, kunne Pinochet ha sett at han hadde mislyktes i å rive alt han fant galt opp med rota. Ti år etter Allendes død og Pinochets kupp kunne jeg talende lese på en husvegg i havnebyen Valparaiso: «Allende lever!» Fienden lot seg ikke drepe.

MILITÆRKUPPET I CHILE i 1973 hadde støtte fra USA.

CHAMPAGNEN FLOMMET: Demonstranter jublet i gatene i Santiago etter nyheten om at landets tidligere diktator Augusto Pinochet i går døde av et hjerteattakk. Foto: Scanpix/Reuters Vis mer

«Chile skulle ikke få lov til å bli marxistisk bare fordi folket der er uansvarlige», sa daværende utenriksminister i USA, Henry Kissinger. Og etter det blodige kuppet, mens overgrepene var synlige for alle, hjalp USA Pinochet-juntaen med å få landet økonomisk på fote. Ironisk nok skal president Allende, da kuppet var i emning, ha spurt sine rådgivere noe sånt som: «Undrer på hva stakkars Augusto gjør nå?»

Men fra hin 11. september 1973 og til han måtte gå av i 1990 var det ingen, verken innenfor eller utenfor militær-juntaen, som var i tvil hvem som var sjefen.

Augusto Pinochet satte skole som militær diktator. 30. september 1974, drøyt et år etter kuppet, ble general Carlos Prats, Pinochets forgjenger som sjef for hæren, drept sammen med kona, Sofia Cutberth, da ei bombe gikk av i bilen deres i Buenos Aires. General Prats var lojal overfor demokratiet og et symbol for opposisjonen. Paret hadde flyktet til Argentina etter kuppet. Dette drapet, og drapet på Allendes tidligere utenriksminister, Orlando Letelier, to år seinere i Washington, sendte sjokkbølger verden over.

Pinochet-juntaen kjente ingen grenser.SJEFEN FOR BØDLENE til Pinochet, general Manuel Contreras, som ledet det hemmelige politiet DINA, er seinere dømt og har sonet for mordet på Letelier. Pinochet er siktet for mordet på Prats. Det er ganske utenkelig at Pinochet ikke ga ordre til begge mordene.

Og med kuppet i Chile innledet Latin-Amerika et tiår eller mer med brutale og blodige militære regimer. I Chile er det offisielle tallet over drepte under diktaturet 3150, mens fem-seks hundre personer anses som «falne». Mellom 150 000 og 200 000 satt i fengsel, 40 000 til 50 000 ble utsatt for overgrep og hundretusener dro i landsflukt.

RETTSOPPGJØRET med disse grusomhetene har vært svært vanskelig. Pinochet innførte en lov om amnesti, som dekker åra fra 1974 til 1978, da de fleste overgrepene fant sted, og denne loven har det vært politisk umulig å få opphevet. Men pågående etterforskningsdommere har funnet omveier rundt loven, så Pinochet døde nærmest omringet av siktelser.

I nabolandet Argentina var militær-diktaturet nesten ti ganger så blodig, med antatt 30 000 drepte. Men der kom det til fullt rettsoppgjør etter diktaturets fall.

Pinochet sto også bak «Operasjon Condor», som han også ble siktet for, en slags allianse av militære diktaturer for å likvidere opposisjonelle hvor de enn måtte flykte.

PINOCHET HEVDET at menneskerettigheter var en marxistisk oppfinnelse, en underlig påstand på den tida da de regimene som kalte seg marxistiske, de som var under Moskvas eller Beijings vinger, ble anklaget sammen med Pinochet for å krenke menneskerettighetene. Generalen påsto han skulle redde Chile fra kaos. Og uten tvil hersket det økonomisk og sosial uro under president Allende. I dag vil nok de fleste si at Pinochets «medisin» var mer skadelig enn «sjukdommen».

Et av de varige arvestykkene etter Pinochet finnes i økonomien, der han slapp til «Chicago-gutta», elever av Milton Friedman, som innførte en fri markedsøkonomi. Men det er verdt å merke seg at han ikke var mer liberalistisk enn at han lot være å privatisere kopper-industrien, som i dag sørger for solide statsinntekter.

NEDTUREN BEGYNTE i 1988 da han forsøkte å grunnlovsfeste sitt eget regime og tapte folkeavstemninga om å fortsette som president. Motvillig gikk han av som president to år etterpå, men fortsatte som forsvarssjef til 1998, da han tok sete som livsvarig senator. Men samme år ble han arrestert og satt mer enn et år i arrest i Storbritannia, etter begjæring om utlevering fra Spania. Da han endelig fikk dra tilbake i Chile i mars 2000, var han en knekt mann.

Og for hele verden var et uskrevet amnesti for statsledere som hadde brutt menneskerettighetene, opphevet.I alle de møter med det chilenske rettsvesenet som fulgte, mistet også Pinochet sin moralske dyd blant sine tilhengere. Han hadde svindlet staten og stukket unna millioner av dollar i banker i USA. Han var ikke lenger en anti-kommunistisk ridder med rein samvittighet.

Pinochet er død - Allende lever.