Pinter i talerstolen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En kommentator fryktet det verste og skrev at Nobelforedraget til årets vinner av litteraturprisen kom til å bli «nok en tirade fra Pinter». I hans øyne gikk spådommen i oppfyllelse da han fikk se Harold Pinters video med takk for prisen. Pinter gikk fra å beskrive hvordan skuespillene ble til, via analyse av kunstnerens forhold til sannheten i sitt språk, over til fordreiningen av sannhet i politikerens, og videre til en anklage mot USAs maktpolitikk fra seieren i Den andre verdenskrigen og fram til dagens okkupasjon av Irak. Vi hører ikke dette som en tirade, men som en kraftfull, og godt begrunnet kritikk, og blir minnet om hendelser og handlinger som er skjøvet inn i historisk halvmørke.

Pinter viser hvordan språket brukes til å bortformulere, glemme og skjule. Med dryppende ironi bruker han en av president George W. Bush kjæreste vendinger om demokratiet som seirer, til å avrunde en beskrivelse av politiske drap på opposisjonen. Hendelser som «ikke fant sted. Selv mens det skjedde, skjedde det ikke».

Den kreftsyke, britiske prisvinneren som vil stille statsminister Tony Blair for krigsforbryterdomstolen i Haag for hans støtte til USA, satt i rullestol med et pledd over knærne. Han snakket med hes stemme som fortalte at kreften har skadet stemmebåndene, men hadde i behold skuespillerens briljante formidling av dikterens retorikk. Inntrykket kunne minne om Hamm som er en av rollefigurene i tidligere prisvinner Samuel Becketts skuespill «Sluttspill». Men om kroppen er for svak til å reise til Stockholm for å mota Nobelprisen, var det ingen mangel på styrke i budskapet han leverte fra sin rullestol for anledningen omgjort til talerstol.

Pinter kaller invasjonen av Irak for et klart tilfelle av statsterrorisme begrunnet med usannheter og løgn. Hovedangrepet retter han mot USAs alenegang bortvendt fra FN og alle andre institusjoner som bygger på folkeretten. Amerika poserer som en forkjemper for det gode mens det driver sin maktpolitikk med våpen i hånd. Det er forståelig om Pinter ikke får jobb som taleskriver for president Bush, men vi anbefaler presidenten å lese Harold Pinter. Det er tankevekkende.