Pionér i macholand

En ting er å bli eksplosivrydder. Noe helt annet er hvorfor man fortsetter å være det, sier Norges eneste kvinnelige ekplosivrydder på sjø og land, Liv Grethe Bryne (30).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Minerydder, sier folk flest om menn og kvinner som sprenger eller rydder vekk alt fra missile bomber og clusterbomber til tennrør. Eksplosivrydder, retter Liv Grethe Bryne myndig. Og dama veit hva hun snakker om.

- Vi fant en dag tre Frog Missil stridshoder i et område utenfor Bagdad. Hvert stridshode har 400 kilo sprengstoff. Viktigheten av å få ryddet dem bort er stor. Hvis terrorister finner dem før oss, lager de livsfarlige bomber av dem. Samtidig er det de små eksplosive gjenstandene som er de farligste. Det er disse som lemlester så mange sivile. Ikke minst barn, sier eksplosivrydderen som har vært to måneder i Bagdad for Norsk Folkehjelp. Organisasjonen sender eksperter fortløpende inn og ut av Irak.

MENGDEN AV AMMUNISJON

i Irak er ekstremt høy i forhold til de andre landene Bryne har vært i.

- Saddam hadde jo militærbaser på hvert hushjørne. Mange hus var ammunisjonsdepoter, og irakerne har stor kunnskap om våpen. Det gjør at de ikke alltid ivaretar sin egen sikkerhet. Særlig ikke når de roter rundt i våpenhaugene, sier hun og fortsetter:

- Folk er glade for at vi kommer. Og tolkene våre legger vekt på å fortelle at vi ikke er amerikanere. Det er viktig fordi best mulig kontakt med lokalbefolkningen er avgjørende for arbeidet vårt. Norsk Folkehjelp vil ikke bli oppfattet som samarbeidspartner med koalisjonen. Vi er ikke der for å ransake folks hjem, men for å rydde områdene for eksplosiver som dreper og skader dem.

Offiseren Bryne er sjokkert over amerikanske soldater som går rett mot sivile med uhylstrede våpen. Eller med maskingevær rett mot hodet.

- Amerikanerne er under et hardt press. Jeg kan forstå dem, men de har lagt seg på en knallhard linje, sier eksplosivrydderen.

LIV GRETHE BRYNE

var fast bestemt på at hun ville drive med noe hun hadde lyst til. Allerede på ungdomsskolen visste hun at det ville bli militær utdanning. Den aktive jenta ville ha noe å bryne seg på og endte som idrettsoffiser i et miljø som var sterkt mannspreget.

- Jeg ville utfordres videre, sier 30-åringen som var ferdig utdannet eksplosivrydder i 1996. Nå har hun jobbet med eksplosiver til lands og til vanns i åtte år, og jobben har ført henne til Bosnia, Kosovo, Makedonia, Afghanistan, Ukraina, Estland, Latvia og europeiske havfarvann.

- Jeg har tatt et års permisjon og dro til Irak som eksplosivrydder for Norsk Folkehjelp, sier Bryne som for et par uker siden kom tilbake fra Bagdad til Norge.

NORSK FOLKEHJELP

er blant hjelpeorganisasjonene som driver mest eksplosivrydding på verdensbasis. Bare to britiske organisasjoner, The HALOTrust og Mines Advisory Group (MAG), er på samme nivå. Og alle eksplosivrydderne til Norsk Folkehjelp har militær bakgrunn, sier leder for Norsk Folkehjelps mineseksjon, Per Nergaard.

- Liv Grethe har vært en viktig person for oss. Også fordi hun er kvinne. Det er uvant for lokalbefolkningen, men som kvinne får hun spesiell kontakt. Ikke minst med kvinnene, sier Nergaard.

- Du skulle sett meg da jeg begynte med dette, sier Liv Grethe Bryne og flirer.

- Jeg hadde helt kort hår og prøvde å være tøffere enn gutta. Man blir jo hele tida undervurdert som kvinne og må gjøre alt bedre enn gjennomsnittet. Og det er et helt klart machopreget miljø jeg valgte å begynne å arbeide i. Nå føler jeg meg respektert, sier hun.

MACHOMENNENE

ser ikke ut til å ha tatt knekken på Liv Grethe. Verken som kvinne eller fagperson. Nå har hun langt hår i hestehale eller fletter. Hun er vever og veltrent og har en myndig måte å snakke på som ikke oppfordrer til tull.

- Nei, jeg har faktisk aldri blitt trakassert. Jeg har vel ikke vært særlig tilnærmelig for trakassering. Og jeg mener med en slik uttalelse ikke at kvinner som er blitt trakassert, er skyld i det selv, sier hun.

- Nå kan jeg bruke neglelakk og høyhælte sko når anledningen byr seg. Og gutta jeg jobber sammen med, kan få te på senga, få en klem, og av og til bli snakket til på en moderlig måte. Jeg tror de liker det, sier den tøffe 30-åringen som ikke har tenkt å gi seg på mange år. Dette til tross for at hun som eksplosivrydder må være på vakt til enhver tid når hun er på jobb.

DET ER MENINGSFULLT

å arbeide for å gi krigstrette mennesker en normal hverdag, sier hun. Og hverdagen til ekplosivrydderne oppfattes ikke som direkte farlig. I Bagdad har hun bodd i et sivilt nabolag uten høye murer som beskyttelse. Folkehjelpas folk er på hils med naboene og når det smeller kraftig i nærheten, ser de på klokka. Er det faste tider smellene kommer på, vet de at det er amerikanerne som sprenger eksplosiver som er samlet opp. Og da slapper alle av.

- Oppgavene er formidable i Irak, sier Per Nergaard.

Han legger vekt på at det er vanskelig å se en positiv utvikling i Irak akkurat nå, men Norsk Folkehjelp trekker seg ikke ut av Irak slik mange andre hjelpeorganisasjoner har gjort etter bombeangrepene mot FN og Røde Kors. Heller ikke de siste dagers angrep og eksplosjoner i Irak får foreløpig noen følger for innsatsen i landet.

- Vi har daglig kontakt med Bagdad om vi skal bli, og jeg mener vi har et tilfredsstillende sikkerhetsopplegg for våre team, sier Nergaard.

TØFF JOBB: Liv Grethe Bryne arbeider for Norsk Folkehjelp. Jobben hennes er å uskadeliggjøre miner og andre eksplosiver.
LIVREDDER: Liv Grethe Bryne på jobb i Irak. Hun har vært i flere andre krigsherjede land etter at hun ble ferdig utdannet i 1996. Bosnia, Kosovo, Afghanistan og Makedonia er noen av dem. Hun har ingen planer om å gi seg med å redde krigsrammede sivile på mange år ennå.
GIR MENING: - Det er meningsfullt å arbeide for å gi krigstrette mennesker en normal hverdag, sier Liv Grethe Bryne, her i aktivitet i Irak.