Pirattaxisjåfør skråsikker på hvem som drepte Palme

Mente han så frikjente Christer Pettersson bøyd over den døde statsministeren. Det har han aldri forklart i retten.

STÅR FRAM: Vitnet Lennart Gräntz mener han så Christer Pettersson lent over en person på stedet hvor Sveriges statsminister Olof Palme ble drept i 1986. Etterforskningen etter Palmemordet er Sveriges mest omfattende og dyreste noensinne, og pågår fortsatt. Foto: Lasse Svensson / KVP / SCANPIX
STÅR FRAM: Vitnet Lennart Gräntz mener han så Christer Pettersson lent over en person på stedet hvor Sveriges statsminister Olof Palme ble drept i 1986. Etterforskningen etter Palmemordet er Sveriges mest omfattende og dyreste noensinne, og pågår fortsatt. Foto: Lasse Svensson / KVP / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): 27 år etter at Sveriges statsminister Olof Palme ble drept på gata etter kinobesøk i Stockholm 28. februar 1986, forblir det høyst gåtefulle drapet uoppklart. Tidligere denne måneden offentliggjorde den spesialopprettede Palme-gruppen at de hadde fått kontakt med nye vitner fra området hvor drapet skjedde.

- Kjente igjen umiddelbart Ifølge avisa Expressen er pirattaxi-sjåføren og den tidligere kriminelle rusmisbrukeren Lennart Gräntz (69) en av flere nye vitner - som aldri har vitnet i retten.

Han sier til avisa at han er 100 prosent sikker på at yrkeskriminelle Christer Petterson er den skyldige. Petterson ble siktet for drapet i 1989, dømt i tingretten og deretter frifunnet i lagmannsretten.

- Jeg kjente han igjen umiddelbart. Han var stor og bredd og lett å gjenkjenne, sier Gräntz, som forteller at han flere ganger - i løpet av flere år tidligere - har møtt Petterson - fordi de vanket i samme kriminelle miljø.

- Hørte et smell Samme natt som den omstridte svenske statsministeren Palme ble drept, kjørte Gräntz pirattaxi i Stockholm sentrum.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer