Piri-mitt-mitt Paria

Dagbladet :på nettet(CANNES): Når Muhammed ikke vil komme til fjellet, da må fjellet vær så god å komme seg bort til Muhammed. I Cannes er det Gene Hackman som er Muhammed i dag, og fjellet er oss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det vil si: De heldige av oss, altså ikke jeg. Jeg er ikke medlem av den eksklusive klubben som er journalister på vei til Cap. Festningen hvor bare de største Muhammedene residerer, og hvor bare toppen av fjellet får komme på visitt.

Calista glapp

Jeg fikk ikke møte Calista Flockheart, enda jeg hadde veldig lyst. Jeg hadde nemlig en genial idé: Jeg skulle ta med meg en av disse nymotens badevektene, de ser ut som en dørmatte, og diskret legge den på palasstrappen i det Calista skrider opp mot gallaåpningen, for så å kjapt registrere hva hun veide. Og rope ut 'førtien kilo!!' til alle de mer eller mindre sjokkerte, men tross alt festkledte tilskuerne og stjernene, mens Calista tar til tårene.

Men, akk... min plan gikk i den berømte vasken. Men tynn var hun i alle fall. Og hun hadde pannelugg!

Blindpassasjer

Festene er for oss alle, derimot, og siden det er adgang for alle som har lært å sette en blyant korrekt bak øret og holder skjorteermene oppe med en strikk, så betyr det at ingen Muhammeder befinner seg der. De vil rett og slett ikke menge seg med oss. I alle fall ikke ennå.

De sitter ulastelig antrukket på sine suiter med utsikt over Croisetten og bivåner kampen om tilværelsen blant de laveste av de lave. De som ankommer filmbyen hvert år med de samme forventningene:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å få møte i alle fall én stjerne. Og de legger ikke engang lista spesielt høyt. Jeg har allerede snakket med en som var overlykkelig fordi han skulle intervjue Darren Aronofsky. Eh...altså, Darren Hvem?!

På nåde i Cannes

Nåja, selv tilhører jeg som sagt ikke kremen jeg heller, men jeg slipper da i alle fall å blamere meg med å være den ulykkelige innehaver av 'det gule kortet', den virkelige pariaen i Cannes. For 60 år siden var det nazistene som plasserte gule stjerner på en rase de ikke likte, i Cannes er det den franske filmadelen som gir de mest forhatte journalistene, amatørene, de som ikke kjenner sin Atom Egoyan, 'det gule kortet'.

Bare de virkelig teite gidder å vise for alle at de har fått gult kort, stakkars, de vet ikke bedre, men alle andre ler av dem. Jeg også. Her nede bør du kjenne farvekoden. Har du ikke i det minste fått tildelt blått kort, kan du like gjerne reise hjem igjen, for ingen vil ha med deg å gjøre allikevel. Har du rosa kort, derimot, så er du godtatt, og skulle du slumpe til å ha fått en gul 'bombe' på det rosa kortet, ja da tilhører du toppen av fjellet. Det hvite kortet tildeles bare noen få, og de er stort sett over 70 alle sammen!

I morgen får jeg kanskje møte Renee Zellweger. Jeg hører allerede hva du sier: Renee - Hvem?

I CANNES: Tor Milde rapporterer fra Croisettens bakgater.
MØTTES ALDRI: -Jeg hadde veldig lyst til å møte Calista. (Tor Milde).
KOMMER I MORGEN: Renee Zellweger.