Pistol under puta i 17 år

OSLO/KONGSBERG: Familiefaren Per Morten Bjørnstad drepte to palestinere i fredens tjeneste. Nå hjelper han desperate medsoldater som føler seg sveket av Forsvaret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- De er en glemt og farlig gruppe i samfunnet. De er psykisk skadd etter FN-tjenesten og føler seg fullstendig sviktet av Forsvaret. De er i ubalanse, bitre - og bevæpnet. En av dem sa det slik: «Lunta er tent. Nå er det like før det smeller!» sier Per Morten Bjørnstad (39).

Trebarnsfaren fra Kongsberg er talsmann for de soldatene som har fått alvorlige psykiske problemer etter endt FN-tjeneste.

Gode resultater

- I 17 år etter fredstjeneste gikk jeg med skarpladd pistol på meg. I skogen, på super'n. Overalt. Jeg sov med den under hodeputa - helt til 1994, sier Per Morten Bjørnstad.
I dag er han fylkespolitiker, og hjelper andre medsoldater. I ti år har han jobbet for at FN-veteranenes stemme skal bli hørt. Det har gitt gode resultater.

- Jeg har kommet over det verste, derfor vil jeg hjelpe andre som har vært gjennom det samme som meg, sier Per Morten Bjørnstad.

Frykten

Frykten beit seg fast sommeren 1978, da 3. kompani ble angrepet av PLO i byen Rashaia el Fukhar i Sør-Libanon.

- Vi ble nødt til å åpne ild. Jeg skjøt for å drepe. To palestinere falt for mine kuler.
Oppdraget i Norbatt varte i seks beinharde måneder. Minnene fra FN-tjenesten er brent fast på netthinnen for alltid. Bildene tar nattesøvnen fra ham, og fortsatt har angsten kvelertak.

Per Morten Bjørnstad er bare én av av mange FN-soldater som sliter med seinskader etter tjeneste.
Mange har begått selvmord, enda flere er i grenseland.

Bjørnstad er med i Oslo og Akershus FN-veteranforenings støttegruppe. De har opprettet en kontakttelefon for FN-og Nato-soldater for å forhindre at veteraner tar sitt eget liv. De vil gi kameratstøtte til medsoldater som har fått trøbbel.

- Vi gjør den jobben Forsvaret burde gjort. Soldatene som rammes av posttraumatisk stressyndrom faller mellom to stoler. Forsvaret har ikke hatt noe apparat for psykisk ettervern, og det sivile helsevesen har ikke hatt tilstrekkelig kunnskap om de spesielle problemene denne gruppen strir med, sier Per Morten Bjørnstad.

Sjøl har han møtt mange fagfolk som ikke har hatt den minste forståelse for hva krigens dramatikk kan gjøre med en ung mann.
Først i 1986 fikk han diagnosen «posttraumatisk stressyndrom».