Plaget av angst

FROGNER (Dagbladet.no): Kristins kriminelle fortid er et viktig ledd for å styrke Veronica Orderuds troverdighet. I formiddag innrømmet hun at hun har vært plaget av angst i flere år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Veronica Orderud fortsetter å mistenkeliggjøre søsteren Kristin og svekke hennes troverdighet i sin forklaring.

I retten i går måtte hun innrømme at hun hadde løyet om skyteepisoden lille julaften 1998. I dag forsøkte Veronica og forsvarer Frode Sulland å mistenkeliggjøre Kristin som hele tiden har innrømmet kjennskap til skytingen.

Veronica forklarte at etter skytingen gjorde Veronica alt for å hindre at gjestene skulle få greie på vådeskuddet. Hun og Per holdt munn av hensyn til Kristins sønn som var på besøk. Etter skytingen skal Kristin ha gått ut i selskapsklærne. Da hun kom tilbake flere timer etter hadde hun skiftet klær. I tillegg hadde bagen med julegaver som hun tok med seg forsvunnet. Med seg tilbake hadde hun en tursekk og festklærne var byttet ut med en tjukk genser.

- Hun var helt på bærtur. Hun bablet uforståelig og jeg måtte geleide henne i seng, forklarte Veronica. Hun tok også hånd om sekken Kristin hadde med seg.

Veronica fikk aldri vite hva som var i sekken eller hvor bagen hadde blitt av.

Mystisk bag

Etter det famøse juleselskapet hadde de to søstrene lite kontakt, hevdet Veronica. Men påskeaften 1999 ble Per og Veronica bedt om å ta med seg en stor bag ned til søstrenes far. Kristin skal ha vært svært oppsatt på at hun trengte den kjempetunge bagen.

- Det var så voldsomt om å gjøre. Bagen var gruelig tung, sa Veronica.

- Det var datautstyr i den?

- Det var det de fortalte meg.

Veronica bet seg også merke i en bil som kom kjørende opp foran kårboligen rett før drapene skjedde. En rød personbil skal ha kjørt opp på den lille veien foran huset, og rygget tilbake igjen. Veronica fant det svært mistenkelig særlig fordi hun visste at det hadde vært en rekke innbrudd hos eldre i området.

Angst

I august 1999 hadde Veronica store psykiske problemer. Hun orket ikke lenger holde på hemmeligheten om skytingen på gården lille julaften, og brøt tilslutt sammen.

- Jeg var så redd for hva alle rundt ville tenke, forklarte hun med skjelvende stemme om hvorfor hun ikke hadde sagt sannheten før.

Veronica forklarte at hun brukte dagboka som en måte å bearbeide følelsene sine på.

- Dette med angst, Veronica, er det noe som har plaget deg i disse årene, spurte Sulland.

- Mmm, bekreftet Veronica stille.

Hun ble lagt inn på Sentralsykehuset i Akershus, men ville likevel forklare seg for politiet.

Kriminell

Sulland var ivrig etter at Veronica skulle fortelle om hvordan Kristin var som mor og søster.

Hun beskrev en ansvarsløs mor som overhode ikke hadde kontroll på sin lille sønn.

- Sønnen kunne gråte i timesvis, og naboer kunne se ham løpe rundt i gatene i bare bleiene, fortalte Veronica.

Da Kristins sønn var rundt ett år ble barnevernet koblet inn, og Sverre Kirkemo fikk omsorgen for gutten. Narkotikaproblemer og omgang med kriminelle var en vanlig del av Kristins hverdag, fortalte Veronica. Halvsøsteren skal blant annet ha pleiet omgang med en gjeng svært tvilsomme jugoslaver som Kristin etterhvert ble redd for.

Kristin stjal fra moren og skal ha truet henne med våpen. Alt mens Veronica forsøkte å holde familien samlet.

Frode Sulland fikk sin klient til å tegne et lite flatterende bilde av halvsøsteren for å styrke sin egen troverdighet. Jo mer uredelig Kristin fremstår, desto større blir Veronicas troverdighet.