Plaget dem ikke nok

Etter høringen om sammenbruddet i telefusjonen, sier Høyres Jan Petersen at han gjerne skulle sett at Fjærvoll hadde plaget ham mye mer. Der er han foreløpig på linje med Ap-leder Thorbjørn Jagland. Begge konkluderer med at Stortinget fikk for lite informasjon av statsråden. Spørsmålet er hva de to vil gjøre med det? Og hvor mye kritikk Fjærvoll tåler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skal man ta Fjærvoll på ordet, men det er det ikke sikkert man skal, har han tenkt å tåle lite. Midt under høringen i samferdselskomiteen holdt han en liten miniforelesning om parlamentarismen der en statsråd etter Fjærvolls mening ikke «kan leve med» at medienes konklusjon om at han ga utilstrekkelig informasjon til Stortinget «blir gjentatt i dette hus». Fjærvoll hevdet gjennom hele utspørringen at han hadde gitt Stortinget all relevant og mer enn tilstrekkelig informasjon til at forsamlingen kunne treffe «nødvendige vedtak». Bortsett fra helt på slutten. Da kom det noen vendinger om at det alltid kan vurderes hvor mye som skal tas med i en proposisjon. De vendingene vil Oddvard Nilsen fra Høyre, som er leder for samferdselskomiteen og som administrerte høringene i går, finlese i maratonreferatet. For her kan det ligge muligheter. I Dagsrevyen i går sa også statsminister Kjell Magne Bondevik at det er gjenstand «for vurdering hvor mye stoff man skal sende Stortinget». Mens Jan Petersen sier at på dette området «kan ikke regjeringen tillate seg å bomme». Stortinget kan suverent og etterpåklokt slå fast nøyaktig hvilken informasjon det skulle hatt.

  • Den ganske intense utspørringen av samferdselsministeren avklarte at Fjærvoll ikke hadde den «gode forklaringen», som Høyre-leder Petersen etterlyste, på hvorfor Stortinget ikke hadde fått vite at styret i det fusjonerte selskapet kunne fatte lovlige vedtak i strid med den aksjonæravtalen som ifølge Fjærvoll var «selve hjertet i saken». Både Jan Petersen og Thorbjørn Jagland slår fast at regjeringens forhold til Stortinget er det samme i dag som det var i går, altså «alvorlig». Jagland heller mot tilføyelsen «svært», mens Petersen heller mot «ganske». Petersens konsesjon til Fjærvoll var at det er prisverdig at han forsøkte å ordne opp i problemene gjennom aksjonæravtalen, men at det ikke var nok.
  • Den andre avklaringen som fant sted i går, er at denne saken vil få konsekvenser i Stortinget. I og med at et flertall mener regjeringen har gitt for lite informasjon, berøres forholdet mellom regjering og Storting. Det må Stortinget påtale. Men hvor sterkt kritikken blir formulert, er avhengig av en rekke forhold som ikke har direkte med telefusjonen å gjøre. Det blir bare flertall bak kritikken dersom Arbeiderpartiet og Høyre går sammen om en merknad i samferdselskomiteen, som skal avgi innstilling førstkommende torsdag. Hvis begge kritiserer, men hver for seg, kan statsminister Bondevik velge å si at ingen kritikk har flertall, eller han kan velge å betrakte dem under ett. Det er duket for mye parlamentarisk ballett i komiteen og i stortingssalen.
  • Den tredje avklaringen som kom i går, er at bruddet på informasjonsplikten til Stortinget ikke er så grovt at stortingsflertallet er tvunget til å felle regjeringen. Jan Petersen kan velge hvor skarpt han vil at Høyre skal formulere seg. I den vurderingen må han ta hensyn til Carl I. Hagen, som igjen opererer fritt på hans høyre flanke. Den ellers så konstitusjonelt forurettede Hagen tok i går lett på at Fjærvoll ikke hadde signalisert «all tvil og tro», og mener det er lite grunn til kritikk. Og nå er Bondevik og Hagen helt på linje når det gjelder å fordele skyld: Den har svenskene, og de alene. I Dagsrevyen sa Bondevik på nytt at svenskene «brøt avtalen», og det kan man ikke gardere seg mot.
  • Så kanskje venter Petersen til gasskraftsaken kommer opp. Der står Høyre sammen med Fremskrittspartiet og kan få tilslutning fra Arbeiderpartiet. I den saken vil Bondevik i tilfelle ikke bli kastet, men må selv velge om han vil bygge gasskraftverk på ordre fra flertallet i Stortinget, eller gå av.