BLADDE OPP: I en alder av 60 ble amerikanske Dennis Tito i 2001 historiens første romturist i 2001. Millionæren betalte 20 millioner av egen lomme for en åtte dager lang tur til Den internasjonale romstasjonen ISS.  Foto: AP / Mikhial Metzel / NTB Scanpix
BLADDE OPP: I en alder av 60 ble amerikanske Dennis Tito i 2001 historiens første romturist i 2001. Millionæren betalte 20 millioner av egen lomme for en åtte dager lang tur til Den internasjonale romstasjonen ISS. Foto: AP / Mikhial Metzel / NTB ScanpixVis mer

- Planlegger historisk ferd til Mars

Kryptisk pressemelding sprer seg på nett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den amerikanske mangemillionæren Dennis Tito (72), kjent som den første egenfinansierte romturisten, sier angivelig at han vil lede «en historisk ferd til Mars og tilbake».

En rekke medier skriver at den skal være bemannet, uten at dette omtales i den vage pressmeldingen.

Det er mange grunner til å ta dette med stor klype salt inntil videre. Det er verken bekreftet at Tito har noe med pressemeldingen å gjøre, eller at han faktisk vil sende mennesker til Den røde planeten. Teknologien som kreves er ikke ferdigutviklet, og all informasjon så langt stammer fra den korte meldingen publisert på nettstedet spaceref.com.

Den påståtte ferden skal gå av stabelen allerede i januar 2018, når avstanden mellom Mars og Jorda går mot sitt nærmeste, ifølge teksten som inviterer til en pressekonferanse med den «nyopprettede stiftelsen The Inspiration Mars Foundation».

- Vi skal utnytte en unik mulighet til å skyte opp en historisk ferd til og fra Mars på 501 dager. «Mission for America» kommer til å generere ny kunnskap, nye erfaringer og nytt giv for den neste store æraen med romutforskning, heter det.

Teksten utdyper ikke ytterligere detaljer om oppdraget, men det involverer åpenbart ikke en landing og opphold på Den røde planeten. 500 dager er omtrent tida det tar å reise til planeten og direkte tilbake til jorda, uten stans.

De fem åra opp mot oppskytingsdatoen gir også svært knapt med tid.

Det framstår derfor som lite trolig at det er snakk om et bemannet oppdrag gitt tidspresset og de store farene.

Til sammenlikning brukte Apollo-programmet nesten åtte år på å sette første de menneskene i omløpsbane rundt månen, og da støttet av de romslige budsjettene til en supermakt som befant seg i et romkappløp.

En tur til månen tar bare noen få dager. En Mars-ferd tar flere hundre. De logistiske utfordringene er enorme, for eksempel i forhold til forsyninger mat, vann og luft, og det forskes fortsatt mye på både den biologiske og psykologiske effekten av en slik ferd.

Hvordan de skal rekke å løse alle de tekniske og eventuelt medisinske problemene forbundet med en slik reise blir ikke nevnt.

Det blir ikke skrevet noe om de vil utvikle et eget romfartøy, basere seg på eksisterende systemer eller inngå et samarbeid med for eksempel SpaceX som nå utvikler sin egen kapsel og en bærerakett for tunge løft. Slike reiser i rommet er ekstremt dyrt, og hvem som finansierer eller deltar i prosjektet omtales ikke. Selv Titos velfylte lommebok vil være langt fra tilstrekkelig.

Et Google-søk på «The Inspiration Mars Foundation» gir ikke andre treff enn nettsider som videreformidler informasjonen i pressemeldingen, som ble sendt ut av kommunikasjonsbyrået Griffin Communications Group. Stiftelsen ser ikke ut til å ha en egen hjemmeside, og relevante URL-er som inspirationmarsfoundation.com og theinspirationmarsfoundation.com er oppført som uregistrert.

Foruten Dennis Tito selv, lister den varslede pressekonferansen 27. februar opp flere velkjente navn i romfartsmiljøet.

Dette inkluderer Taber MacCallum og Jane Poynter ved Paragon Space Development Corporation. De har arbeidet både med biologiske eksperimenter i rommet og det landbaserte prosjektet Biosphere 2. Formålet med denne er å finne ut hvordan mennesker kan leve isolert og selvforsynt i en lukket biosfære.

I tillegg står Jonathan Clark, en ekspert i romfartsmedisin ved National Space Biomedical Research Institute, på lista, sammen med den kjente romfartsjournalisten Miles O'Brien.

Det har ikke lyktes Dagbladet å komme i kontakt med Griffin Communications Group eller andre relevante personer for ytterligere informasjon.