Plante skal varsle miner

Norske forskere vil nå forsøke å framstille en plante som skifter farge når den suger opp sprengstoff fra landminer i jorda. Planten vil da vise hvor minene ligger nedgravd, og minerydderne kan enkelt og greit grave dem opp og fjerne dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ideen ble unnfanget på Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller utenfor Oslo. Nå settes forskningen i gang, med støtte fra alle regjeringene i Norden. Men norske forskere er ikke de eneste som tar i bruk fantasien for å ta knekken på minene. I USA lages det nå leteutstyr som har utgangspunkt i våpensystem fra Ronald Reagans «Stjernekrig».

«Suger» sprengstoff

- Vi vet at det lekker ut sprengstoff i ørsmå mengder fra miner som er gravd ned i jorda. Plantens røtter suger til seg dette sprengstoffet. Kan vi få planten til å forandre utseende når dette skjer, ved å endre plantens gener? Det var dette spørsmålet vi stilte oss selv, sier forskningssjef Bjarne Haugstad ved FFI til Dagbladet.

Spres frø fra slike genmodifiserte planter over et minefelt, vil plantene, når de vokser til, danne et fargekart over minene. De vil stå som små «fyrtårn» på jorda, og vise vei til minene under planterøttene.
- Med slike planter vil vi få en enkel og billig metode til å lokalisere minene. Lokalbefolkningen i områdene der minene finnes, kan selv spre ut plantefrøene og skaffe seg en oversikt over hvor de trygt kan ferdes i sitt nærmiljø, sier Haugstad.

Dermed kan det norske planteeksperimentet kanskje redde mange fra død og lemlestelse i framtida. Mineryddernes hverdag vil også bli betraktelig lettere. I dag lokaliseres minene ved hjelp av hunder og minedetektorer. Etterpå må minerydderne, krypende i minefeltet, stikke kniver i jorda for å finne minene. Det er et farlig og tidkrevende arbeid, og utfordringen er enorm, fordi det finnes mer enn 100 millioner landminer nedgravd i ulike land verden over.

«Stjernekrigen»

Eksperimentet på Kjeller starter bokstavelig talt ved plantens røtter, og forskerne der kan foreløpig ikke si noe om hvor lang tid det vil ta.

- Først skal vi finne ut hvordan sprengstoffet fra minene sprer seg og brytes ned i jorda, og på hvilken måte det etter hvert suges opp av plantene, sier forskningssjef Haugstad.
Tidligere president Ronald Reagan ville bygge et forsvar mot de sovjetiske atomrakettene i verdensrommet. Rakettene skulle skytes ned med laservåpen, utplassert i rommet, etter at avanserte radarsystemer hadde oppdaget dem på vei mot mål i USA. Det er denne radarteknologien som nå brukes til å lokalisere landminene.

Amerikanske mineryddere og forskere tester nå utstyret i Kambodsja, et land hvor minene skader eller dreper 300 mennesker hver måned. Bølgene fra radaren, som minerydderne bærer med seg, trenger ned i jorda, og når de treffer en mine, kan mineryddere faktisk se et tredimensjonalt bilde av den på en skjerm.

Mars-kjøretøyet

Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, som nylig sendte et kjøretøy til planeten Mars, forsøker også å bruke sin erfaring i kampen mot landminene. Forskerne der undersøker nå om nettopp Mars-kjøretøyet kan brukes i et minefelt. Hvis den nevnte radaren monteres på et slikt kjøretøy, vil mine-letingen i framtida kunne skje helt automatisk, hevder de.

Prinsesse Dianas død, som satte søkelyset på verdens mineofre og deres vanskelige hverdag, og den internasjonale kampanjen mot landminer, har åpenbart satt fart i forskningen om minerydding i USA, skriver den britiske avisa The Sunday Times. Men det er et åpent spørsmål hvor lenge dette vil vare.
Situasjonen akkurat nå er at mange land faktisk konkurrerer om å komme først fram til det mest effektive leteutstyret.

Oslo i fokus

Men de fleste prosjektene har det til felles at de nettopp har startet, at de krever store summer og at det vil ta mange år før det nye utstyret eventuelt kan tas i bruk. Resultatet vil med andre ord avhenge av om interessen for minerydding holdes ved like i lang tid framover hos dem som gir forskerne de ressurser de trenger. Slik sett blir de kommende dagene svært viktige.

Avtalen som forbyr bruk og produksjon av landminer, forhandlet fram i Oslo, undertegnes i Canada om en måned.

Bare ei uke etterpå kommer representanter for Den internasjonale kampanjen mot landminer, og kampanjens leder, Jody Williams, til Oslo for å motta årets Nobels fredspris.