Små barn sviktet av barnevernet

Plasserte seks nye barn etter skandalesak

Barnevernet visste ikke om beredskapsmoras medisinbruk før gutt (7) fikk med seg antidepressiva på familiesamvær. Det fikk ingen konsekvenser.

BLE IKKE HØRT: - Før han ble plassert der, var sønnen min glad og lykkelig, men etter å ha bodd en lang stund i dette beredskapshjemmet, sa han at han bare ville dø og at ingen brydde seg om han levde mer. Det var hjerteskjærende, sier mora i 30-åra. Foto: Hans Arne Vedlog
BLE IKKE HØRT: - Før han ble plassert der, var sønnen min glad og lykkelig, men etter å ha bodd en lang stund i dette beredskapshjemmet, sa han at han bare ville dø og at ingen brydde seg om han levde mer. Det var hjerteskjærende, sier mora i 30-åra. Foto: Hans Arne VedlogVis mer

Forrige mandag skrev Dagbladet at fylkesmannen har konkludert med lovbrudd i en sak hvor det offentlige lot to små barn bli boende under bekymringsverdige forhold i et beredskapshjem i ett og et halvt år.

Dette til tross for at det tidlig i plasseringen ble slått alarm om svikt i omsorgen barna fikk i dette hjemmet.

I dag kan Dagbladet avsløre at den alvorlige saken ikke førte til at barnevernsmyndighetene sluttet å bruke denne beredskapsfamilien.

I etterkant av plasseringen, som varte fra april 2015 til oktober 2016, har beredskapshjemmet i 2017 og 2018 hatt omsorg for til sammen seks andre barn, fire jenter og to gutter, i alderen 0 til 15 år, i varighet fra 20 til 196 dager.

- Helhetsvurdering

Bufetat, region Midt-Norge opplyser at beredskapshjemmet forble under kontrakt med dem helt fram til mars 2019.

- Hva var årsaken til at hjemmet ikke fikk fornyet sin kontrakt i mars i år?

- Kontrakten ble etter en helhetsvurdering ikke fornyet, sier regiondirektør Jonny Berg i Bufetat, region Midt-Norge.

Slakter prosessen da Trudes sønn ble adoptert bort. - Dette er kronbeviset Vis mer

Fra de tegnet kontrakt med Bufetat i april 2011 og fram til i dag, har beredskapshjemmet huset til sammen 18 barn som barnevernet har vurdert at ikke kunne bo hos sine biologiske foreldre.

I lønn har beredskapshjemmet fått 4,7 G, som i dag tilsvarer 470 000 kroner. I tillegg kommer utgiftsdekning og barnetrygd.

Dagbladet har vært i kontakt med beredskapshjemmet, som ikke ønsker å snakke med avisa.

Meldte bekymring

Paret i 50-åra er av utenlandsk opprinnelse og kom til Norge på slutten av 90-tallet.

Det framgår av sakspapirer at beredskapsfar har slitt med hjerteproblemer og alkohol.

Beredskapsmor har vært behandlet for posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og ble foreskrevet antidepressiva.

Bufetat, region Midt-Norge opplyser om at de har vært klar over beredskapsmoras helsesituasjon fra begynnelsen av. Helseattester har vist at hennes diagnose og medisinering ikke har innvirkning på hennes rolle som omsorgsperson, og hennes omsorgsevne er blitt vurdert som god.

Videre påpeker Bufetat at opplysningene om beredskapsfars rusmisbruk ligger mange år tilbake i tid. De er ikke kjent med at han skal ha hatt noen form for rusmisbruk i den tida de har vært beredskapshjem.

Mindre enn en måned etter at de to barna ble plassert i beredskapshjemmet i 2015, ble det meldt om bekymring fra flere hold:

  • 4. mai 2015 meldte naboer av beredskapshjemmet bekymring om manglende voksenoppfølging av den seks år gamle gutten.
  • 7. mai slo barnas mor alarm, da hun under samvær hadde oppdaget at den ett år gamle datteren var sår og hadde merker på rumpa.

Da gutten skulle på overnattingsbesøk hos familiemedlemmer på forsommeren 2016, ble det oppdaget at beredskapshjemmet, ved en feiltakelse, hadde sendt med ham antidepressiva.

Hendelsen førte ikke til at de to små barna ble flyttet ut av beredskapshjemmet.

I brev til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 22. september 2016 gjorde Fosen barneverntjeneste det klart at de ikke var kjent med at beredskapsmor «hadde behov for denne type medikamenter».

Kommunedirektør Vigdis Bolås i Indre Fosen kommune skriver i en e-post til Dagbladet at barneverntjenesten «aldri kommenterer konkrete saker i media».

Adferdsendring

I ettertid har gutten fortalt at han var redd for beredskapsfar. Det var mye kjefting og utstrakt bruk av husarrest. Han har også fortalt at han var bekymret for lillesøsteren sin, og at han brukte mye tid på å ta vare på henne.

Det framgår av sakspapirer at verken gutten eller den vesle jenta fant seg til rette i dette beredskapshjemmet.

Skolen gutten går på rapporterte om store, negative adferdsendringer mens han bodde i beredskapshjemmet. Da han, etter oppholdet der, ble plassert i fosterhjem hos besteforeldre, rapporterte skolen om voldsom positiv utvikling.

- Tett oppfølging

- Vi har hele tida en fortløpende vurdering av alle våre beredskapshjem. I dette tilfellet hadde vi tett oppfølging og veiledning av hjemmet, blant annet på bakgrunn av klagesaken fra fylkesmannen. På bakgrunn av dette, konkluderte vi med at det var forsvarlig å plassere barn i beredskapshjemmet, sier regiondirektør Jonny Berg i Bufetat, region Midt-Norge.

31. august 2017 konkluderte Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med at både barneverntjenesten og Bufetat i denne saken har brutt bestemmelser i både forvaltningsloven og barnevernloven.

- På bakgrunn av fylkesmannens tilbakemeldinger, har vi endret rutinene våre både i forhold til dokumentasjon og oppfølging av beredskapshjemmene, slik at vi kan bli enda bedre i arbeidet med barn og unge som trenger hjelp, sier Berg.

Advarte Bufetat

Videre viser regiondirektøren til at de mellom hver plassering lager en sluttrapport for å sikre at alle beredskapshjem er godt nok rustet til å ta imot nye barn.

- Vi har gått gjennom alle sluttrapportene vedrørende det aktuelle hjemmet, og det er ikke noe i dem som tilsa at det ikke var forsvarlig å plassere barn i hjemmet, sier Berg.

Dette rimer dårlig med hvordan Fosen barneverntjeneste vurderte beredskapshjemmet etter oppholdet til de to barna der fra april 2015 til oktober 2016.

Nær to måneder etter at barna hadde flyttet ut, 24. november 2016, sendte barneverntjenesten brev til Bufetat om «bekymringsfulle forhold ved beredskapshjemmet».

Barneverntjenesten viste til de bekymringsmeldingene som var kommet om hjemmet, men også til sine egne observasjoner av beredskapshjemmets manglende emosjonelle ivaretakelse av spesielt gutten.

«Beredskapsmor uttalte at X ikke liker kos og er lite fysisk av seg. Beredskapsmor sa også at han ikke setter ord på følelser og at han er «flat» i uttrykkene. Dette står i sterk kontrast til hvordan X framstår nå», heter det.

Ifølge barneverntjenesten valgte de å komme med sin uttalelse til Bufetat fordi det «ofte er svært sårbare barn som trenger tiltaket beredskapshjem og at emosjonell ivaretakelse og evne til mentalisering er viktige egenskaper hos beredskapsforeldrene».

«Hvis nåværende opplysninger hadde vært kjent for Fosen barneverntjeneste ved plasseringstidspunktet, ville vi ikke godkjent hjemmet for barna», avslutter barneverntjenesten.