Plaster på såret

Bjørn Dæhlie er nominert til Folkets Idrettspris for sammenlagtseieren i verdenscupen. Vanligvis er det OL- eller VM-gull som forbindes med den karen. Sist vinter ville det seg ikke helt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bjørn var småsjuk under VM, og reiste for en gangs skyld hjem uten noen gullmedaljer.

Men at han fortsatt var verdens beste skiløper, viste sammenlagtseieren i verdenscupen.

- Det var jo VM som var det store målet. Men da det ikke gikk, er det klart det var et fint plaster på såret å vinne cupen, sier Bjørn.

- Men når jeg ser tilbake på sesongen, er det flere av de rennene jeg deltok i, som jeg hadde ønsket å vinne.

Sier Bjørn og tenker spesielt på ei klassisk tremil i tsjekkiske Nove Mesto.

Bjørn paraderte gjennom de tsjekkiske skogene. Han hadde kontroll på Mikhail Botvinov, han skulle inn og bli historisk.

Bli den utøveren med flest enkeltseirer i verdenscupen.

Elena Välbe hadde vunnet 45. Bjørn Dæhlie akkurat like mange. Han var bare noen hundre meter fra sin 46.

- Jeg gikk der og var helt sikker på å vinne. Så, rett foran mål, snublet jeg. Tredde staven mellom skiene eller noe sånt tull. Jeg ble helt forfjamset, skjønte ingen ting, sier Bjørn.

Han kom seg opp igjen - og tryna igjen.

- Da jeg reiste meg opp, trodde jeg fortsatt at seieren var innen rekkevidde. De siste meldingene sa at jeg hadde en del sekunder til gode. Ikke mange, men nok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Så gikk jeg over ende igjen. Det må ha sett veldig klønete ut. Og da jeg kavet i snøen for andre gang, skjønte jeg at seieren glapp.

- Hvordan følte du deg etterpå?

- Jeg skulle vel vært skuffet, men var mest forfjamset. Skjønte liksom ikke at noe sånt var mulig, sier Bjørn.

Mikhail Botvinov holdt seg på beina og vant sin første verdenscupseier.

Og Bjørn reise seg, han også. In Lahti rett etter VM holdt han seg både frisk og stående, vant 15-kilometeren, ble historisk og sikret seg verdenscupseieren.

- Det var en spesiell sesong, mimrer Bjørn.

Det har han vel rett i. Men selv om det skjedde mye rart, var i alle fall én ting ved det vante: Bjørn var best, vinteren sett under ett.