SIKRER SEG: Norske studenter velger oftere enn før utdannelser som ingeniørfag, økonomi, og jus. Bildet er fra juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet.
SIKRER SEG: Norske studenter velger oftere enn før utdannelser som ingeniørfag, økonomi, og jus. Bildet er fra juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet.Vis mer

Plattformmurernes tid

Dagens studenter gjør tryggere valg enn før. Kanskje er det fordi de har vokst opp i en urolig tid, skriver Inger Merete Hobbelstad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Iblant lykkes det faktisk myndighetene å gjete de yre killingene i sin egen befolkning. I en årrekke har politikere og næringsliv sendt ikke så diskrete hint til vordende studenter om at flere av dem bør velge en utdanning som gjør dem til noe fedrelandet har bruk for, det vil si ingeniører og realister, lærere og helsearbeidere.

De siste tallene fra forskerhold og samordna opptak viser at budskapet har nådd frem: Yrkesrettede utdannelser som naturvitenskapelig-teknologiske og økonomisk-administrative fag går frem, mens selvrealiserende og idealistiske livsveier velges vekk. Bare på et år er det blitt 18 prosent færre søkere til estetiske fag som kunst, musikk og drama.

Også søkningen til humanistiske fag, særlig historie og idéfag, går sterkt tilbake. Samfunnsfag og psykologi er blitt mindre interessant. Kvinnenandelen innenfor realfagene øker. Allmennlærerutdannelsen er blitt markant mer populær siden 2008. Alt er en offentlig ønsket utvikling. Men kanskje er det også andre ting som gjør kjeene mindre viltre.

Å velge å bli humanist eller, i enda større grad, billedkunstner eller skuespiller, fordrer en viss optimisme og eventyrlyst. Det krever at man enten ikke har satt seg inn i at det venter få relevante og enda færre innbringende jobber på enden av et slikt studium, eller at man ikke bryr seg om dette. Eller kanskje at man tenker at livet i rike Norge vil være godt uansett - eller er fast i troen på at en selv vil være blant de få som gjør suksess.

I et land der de materielle forventningene til voksenlivet blir stadig høyere og livsnyteriet lyser ut av diverse statusoppdateringer, blir det mindre forlokkende å gå inn i et mulig lavtlønnsyrke med åpne øyne.

Men kanskje er skarene av søkere til universiteter og høyskoler like vaktsomme som de er håpefulle. Tendensen til trygge valg på bekostning av utrygge har vært tydelig gjennom de siste åtte åra, ifølge en rapport fra NIFU. Dette står i kontrast til årene mellom 2000 og 2004, da humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag var ettertraktet og studentene søkte seg vekk fra naturvitenskap og økonomi.

Den tids studenter og dagens har vokst opp i ulike verdener. De som har valgt studieretning i åra NIFU har kartlagt, var barneskolebarn da flyene traff World Trade Center og gikk på ungdomsskolen eller videregående da finanskrisa skylte inn over Europa og USA. De er vokst opp i ei tid preget av uro og uløste kriser. Revolusjonene i Midtøsten førte ikke fram, Occupy Wall Street endte i en kakofonisk grøt, klimakrisa står i stampe på grunn av de sterke interessene til globale stormakter. Det er vanskelig å finne noe tydelig idealistisk prosjekt å hengi seg til, vanskelig å bevare troen på at altruistiske anstrengelser fører fram.

Samtidig blir den internasjonale konkurransen om jobber og posisjoner sterkere. I et slikt klima er det ikke rart om norske tyveåringer velger å konsentrere seg om å trygge sin egen framtid og bygge en så stabil plattform som mulig under sine egne føtter.

Tallene bærer også preg av at innvandrere og barn av innvandrere i stadig større grad gjør sitt inntog på universiteter og høyskoler, og dermed også i statistikken. Nå utgjør de over tolv prosent av studentmassen. De er knapt synlige på samfunnsstudiene, men desto mer på sikre og statusbringende profesjonsutdannelser som medisin, ingeniørfag, farmasi og odontologi. Dette er typiske valg for studenter som ikke tar noe for gitt og som har foreldre som i alle fall ikke gjør det, som kan bruke utdannelsen som inngangsbillett til etablissementet og middelklassen. Da er det ikke aktuelt å begi seg inn i ullen humaniora.

Det er en heldig uvikling at studentene er bevisste på samfunnets behov. Dersom det er overtilbud og spottpris på historikere, litteraturvitere og utøvende kunstnere, vil konsekvensen være mange misfornøyde mennesker som gjør jobber som ligger på siden av det de er utdannet for, eller som må karre til seg underbetalte oppdrag i utmattende konkurranse med sine kolleger.

Men det er heller ikke heldig om studentene blir for fornuftige. De nye byene som vokser opp i Midtøsten og Asia, som er bygget på oljeindustri og shopping, men utsultet på kultur, er knapt idealsamfunn. Og de siste ukenes dramatiske nyhetsbilde, der krisene i Ukraina og Gaza slåss om plass med siste utvikling i terrortrusselen mot Norge, viser at behovet er større enn noen gang for dem som kan forklare de historiske, filosofiske og psykologiske sammenhengene i det som skjer, og gjøre en turbulent verden litt mer begripelig og litt mindre nifs, både for geiter og killinger.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook