- Pleierne krenker oss

BODØ (Dagbladet): Funksjonshemmede i Norge opplever hjemmetjenesten som krenkende. I en doktoravhandling forteller Rosa Stiberg og 15 andre rullestolbrukere om hvordan de føler omsorgspersonell krenker deres private sfære.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Omsorgs- og helsetjenesten i Norge utstyres med personell som ikke har lært å ta tilstrekkelig menneskelige hensyn. Det er et problem i hele omsorgsvesenet, mener forsker Britt Lillestø. Hun arbeider ved Nordlandsforskning, som står bak undersøkelsen.

- Undersøkelsen omfatter rullestolbrukere. Men dette er et problem jeg tror brukere av både hjemmetjeneste, sykehjem og sykehus vil gjenkjenne. «Krenkelsen» er institusjonalisert i måten vi utdanner helsepersonell på, sier Lillestø.

Krenkelsene

Her er utdrag av kritikken som de 16 funksjonshemmede brukerne av hjemmetjenesten gir i undersøkelsen:

  • Personellet opptrer ikke mot oss med den skikk og bruk som må kunne forventes av fremmede i andres hjem.
  • Vi blir sjelden behandlet med respekt og ydmykhet. At vi kan være misformet etter lammelser og skader, øker behovet for ydmykhet - særlig ved intimpleie.
  • Vi må vente i timesvis før avtalt hjelp kommer. Vi må enkelte ganger holde oss i fem- seks timer før vi får besøke toalettet.
  • Personalet bryter taushetsplikten ved å snakke om oss til andre.
  • De slurver med rengjøring.
  • De behandler oss som barn.
  • Vi møtes med straff og represalier hvis vi prøver å få hjelpen levert på våre premisser.
  • Våre erfaringer og kunnskaper om egen kropp og situasjon blir ikke sett på som verdifull.
  • Personalet skiftes i høyt tempo. Det svekker vår mulighet til å oppnå fortrolighet.

56 pleiere på ett år

- Du er på utstilling hele tida. Du blottlegger sjela. Da oppleves det ekstra bittert ikke å bli behandlet med respekt, sier Rosa Stiberg.
Hun lider av en kronisk muskellidelse og har vært bundet til rullestol hele sitt voksne liv. Hun bor i en blokkleilighet i Bodø, og tviholder på sin private sfære. Men det har kostet:

- Til tider opplever jeg min egen private bolig som en sykehjemsfilial. I løpet av ett enkelt år talte jeg 56 personer som ble sendt for å pleie meg. I fjor var det ikke så ille. Da hadde jeg «bare» 31. Hun legger til:

- Vi føler oss ofte som ting , ikke som mennesker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rosa Stiberg er blant 16 funksjonshemmede som har bidratt til Britt Lillestøs doktoravhandling. Nå tar hun sjansen på å fronte kritikken gjennom Dagbladet:

- Hvis ingen sier fra, blir det ikke bedre, mener Stiberg.

De 16 intervjuobjektene bor i Nordland og i Vest-Agder. I alder varierer de fra 21 til 81 år.

De fleste er intervjuet av Britt Lillestø over timer, noen av dem flere ganger.

- Jeg har funnet en slående systematikk: Det er ingen forskjeller mellom by og land eller nord og sør.

- Og krenkelsene handler om overskridelser av det vi kaller «urørlighetssonen». Denne sonen er knyttet til hjemmet, kroppen, tida og personlig integritet, sier Britt Lillestø.

Forskeren har lang erfaring som sykepleier og som foreleser for kommende sykepleiere. Hun mener utdanningen av personell må skje på en annen måte i framtida:

- En klam naturvitenskapelig hånd hviler fremdeles over utdanningen. Sykdommen - ikke den syke - står i sentrum. Studentene trenger å lære mer om hvordan det er å være syk. Pasientene må få reell innflytelse over planleggingen, utformingen og evalueringen av sin pleie og omsorg, mener hun.

- Brukerne bør få mer stabil pleie, færre personer å forholde seg til - og mulighet til å velge ulike omsorgsformer, sier Britt Lillestø.