Plikt og profitt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HANS DØENDE svigerfar er utgangspunktet for den svenske journalisten Göran Rosenbergs bok «Plikten, profitten og kunsten å være menneske». Svigerfaren døde på et provisorisk sykehjem utenfor Stockholm, langt fra sine nærmeste, ernært av lunken mat fra et storkjøkken og pleiet av stadig skiftende personer fra vikrabyråer.

Likvel, midt i tristessen over den tidspressede og anbudsutsatte eldresomsorgen, fant han et lyspunkt. Da familien kom for å ta farvel med svigerfaren, den siste natten han levde, satt en ung mannlig pleier og holdt ham i hånden. Pleieren hadde ingen plikt til det, men gjorde det helt naturlig. Med andre ord; det finnes noen mellom-menneskelige bånd og forpliktelser som fortsatt lever - midt i konkurranseutsettingen, men de er i dyp krise. Dette inspirerte Rosenberg til å skrive en pamflett om eldresomsorg i et større perspektiv. Han ville skrive om privatisering av offentlige velferdstilbud. Istedet ble det en sivilisasjonskritisk bok om det moderne samfunn.

DEN KOM UT i Sverige i 2003 og ble en bestselger og et debattgrunnlag. Nå i høst foreligger den på norsk og er minst like aktuell som da den kom ut. Hvis du skal lese noe annet enn skjønnlitteratur i julen, er Rosenberg en tankevekker. Den erfarne journalisten og forfatteren setter ord på en debatt mange er opptatt av. Om grunnen til at det ble en bok og ikke pamflett, sier han i et intervju med Klassekampen i høst, at en pamflett forutsetter noe bestemt å angripe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Jeg fant ikke det. Vi er alle med på dette. Vi vet hva vi gjør, men gjør det likevel, sier han.

Rosenbergs hovedtese er at det uavhengige og ansvarsfrie individet er i ferd med å underminere hele samfunnskroppen. Når alle ser seg selv som enkeltmenensker uten plikter, men med sterke rettigheter - bryter selve ideen om å være samfunnsborger sammen, hevder Rosenberg.

ROSENBERG bruker Cicero i sin omtale av pliktens endrede rolle. Den romerske tenkeren hevder at evnen til å føle en forpliktelse, til å gjøre noe ut over sitt eget liv og sin egen nytte, er det som gjør oss til mennesker. Nå har plikten veket for profitten, mener Rosenberg. Ikke profitt i snever i forstand, men som styrende prinsipp for mennesker og virksomheter.

Vi uttrykker ikke lenger vår individualitet gjennom våre forpliktelser, men i frigjøringen fra dem. Vi krever rettigheter i det uendelige, hver gang helsesketoren kommer med en nyvinning, er det vår rett å få del i den. Rosenberg peker på at ordet rettighet aldri er verdt mer enn forpliktelsen den bygger på. Som eksempel viser han til FNs barnekonvensjon, den gir alle barn rett til hus, hjem, trygghet etc. men har ingen virkning om ikke barnets omgivelser føler en forpliktelse til å gi det.

-  Vi kommer ikke unna at vi er avhengige av hverandre, sier Göran Rosenberg.